Denne artikkelen er om utdanningsprogrammet i norsk videregående skole. For det britiske postområdet, se MK (postområde).
Medier og kommunikasjon er et utdanningsprogram i norske videregående skoler. Inntil begynnelsen av skoleåret 2016–2017 var det et yrkesfaglig utdanningsprogram. Kunnskapsdepartementet besluttet i 2015 at det skulle gjøres om fra yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Nå gir programmet generell studiekompetanse og kvalifiserer til høyere utdanning. For medier og kommunikasjon i høyere utdanning, se "Medier og kommunikasjon i høyere utdanning".
Medier og kommunikasjon skal gi innsikt i arbeidet innen reklame- og kommunikasjonsbyråer, magasinredaksjoner, forlag, trykkerier, markedsavdelinger, fotobedrifter, internettbedrifter, filmselskaper, radio og fjernsyn.
Medier og kommunikasjon åpnet tidligere for ulike veivalg frem mot svennebrev og fagbrev, men er nå en del av løpet frem mot generell studiekompetanse. Svennebrev kan fortsatt tas innen fotograf- eller mediagrafikerfaget etter to års videregående skole og påfølgende to års læretid i bedrift.
Programfagene
Den tidligere yrkesfaglige studieretningen medier og kommunikasjon ble opprettet i 2000. Den var yrkesfaglig i navnet, men i realiteten oppnådde 97 prosent studiekompetanse på normert tid.[1] Mediekommunikasjon tar for seg kommunikasjonsmetoder og fortellerteknikker som kan brukes til formidling av budskap i ulike medier mot forskjellige målgrupper. Faget omfatter medienes rolle, makt og historie, samt regelverk, etikk og kildekritikk.
Mediedesign og medieuttrykk handler om idé, form, uttrykk og funksjon knyttet til kommunikasjon gjennom tekst, lyd og bilde. Programfaget dreier seg om oppøving av kreative ferdigheter og utforming av medieprodukter. Programfaget omfatter uttrykkshistorie på grunnleggende nivå. Bruk av ulike, designmessige virkemidler i medieproduksjoner inngår i programfaget.
Medieproduksjon dreier seg om å planlegge og gjennomføre en medieproduksjon, både individuelt og i samarbeid med andre. Programfaget omfatter produksjon, bearbeiding, oppbevaring og distribusjon i aktuelle formater. Programfaget omfatter bruk av arbeidsmetoder og produksjonsverktøy.
Prosjekt til fordypning er et fag som skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag og få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene. Elevene kan på Vg2 fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå, eller velge fag fra studiespesialiserende utdanningsprogram Vg3.
Fag- og timefordeling
VG1
Fellesfag: Norsk (113 timer), Engelsk (140 timer), Fremmedspråk nivå I/nivå II (113 timer), Matematikk 1P/Matematikk 1T (140 timer), Naturfag (140 timer), Kroppsøving (56 timer)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har et eget bachelorprogram på det historisk-filosofiske fakultet kalt Kunst, medier og kommunikasjon. Programmet fører fram til en bachelorgrad med fordypning i ett eller to av følgende fag: Dansevitenskap, drama/teater, filmvitenskap, kunsthistorie, medieproduksjon, medievitenskap, musikkvitenskap og språklig kommunikasjon.[4]
I tillegg tilbyr NTNU mastergradsprogrammet Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Dette er et to-årig høyere grads studium innenfor medievitenskap som består av obligatoriske emner i medieteori, informasjonsteknologi og metode, valgfrie emner i blant annet psykologi, sosiologi, statsvitenskap, pedagogikk og medievitenskap, pedagogikk, informatikk, samt en masteroppgave der det skal gjennomføres et selvstendig forsknings- eller utredningsarbeid. Mastergraden ligger under Institutt for sosiologi og statsvitenskap.[5]
Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden har eget nettbasert årsstudium i digital mediedesign.
Høgskolen i Hedmark, campus Rena har et eget bachelorprogram samt et årsstudium innen digital medieproduksjon.
