McDonnell Douglas MD-12 var et designstudium for et fly, som ble utført av selskapet McDonnell Douglas på 1990-tallet. Det er verdt å merke seg at det var en gjenopptagelse av et studium fra 60-tallet.
Historie og utvikling
Opprinnelig var det ment å være en forlenget variant av tre-motorsflyet MD-11, med større kapasitet. Designstudien utviklet seg etterhvert til et mye større fly med 4 motorer og 2 etasjer i hele flyskrogets lengde. Dette forslaget ble lansert i april 1992. Konseptet lignet mye på Airbus A380 og Boeing NLA, og det ville ha blitt større enn Boeing 747.
På tross av aggressiv markedsføring og stor begeistring i begynnelsen, spesielt i luftfarts-pressen, fikk ikke McDonnell Douglas noen bestillinger på flyet. Flyet ble sett på som et PR-stunt, for å skjule at selskapet hadde store problemer på grunn av den sterke konkurransen fra Boeing og Airbus. Det var åpenbart for mesteparten av industrien at MDC ikke hadde verken ressurser eller penger nok til å utvikle et slikt fly, og studiumet gikk raskt i glemmeboken. Ingen fly ble bestilt, og det ble raskt glemt etter fusjonen mellom McDonnell Douglas og Boeing i 1997.
I tilbakeblikk, har det vært ekstremt dyrt og innviklet å utvikle et nytt to-etasjers bredbuksfly, selv for de gjenværende flyindustri-kjempene Boeing og Airbus. Et lignende konsept til MD-12 – det enorme Airbus A380 – har blitt drevet fram til en produksjonsmodell. Prosjektet har forøvrig vært utsatt for flere forsinkelser og enorme kostnadsoverskridelser siden 2005.[1][2]
Spesifikasjoner (MD-12 HC, i henhold til design)
Generelle spesifikasjoner:
Mannskap: 2 (1 pilot og en co-pilot)
Kapasitet: 430 passasjerer fordelt over 3 klasser, eller maksimalt 511 passasjerer
Lengde: 63,40 m
Vingespenn: 64,92 m
Høyde: 22,55 m
Vingeareal: 543,1 m²
Vekt (tom): 187 650 kg (402 700 lbs)
Vekt (maksimal): 430 500 kg (949 000 lbs)
Motor: 4 × General Electric CF6-80C2 turbofan-motorer (274 kN skyvekraft hver)
