Mauryariket eller Mauryadynastiet var en geografisk sett omfattende og mektig stat i oldtidens India mellom 321 og 185 f.Kr. Riket ble dannet fra kongeriket Magadha i dagens Bihar i østlige Uttar Pradesh og Bengal øst i India, og dets hovedstad var Pāṭaliputra, dagens Patna.[1][2]
Riket ble grunnlagt i 322 f.Kr. av Chandragupta Maurya, som styrtet det styrende Nandadynastiet og raskt skaffet seg kontrollen over vestliggende områder i det sentrale og vestlige India, mens de lokale herskerne hadde blitt svekket etter at Aleksander den store gresk-persiske hær. I 320 hadde riket erobret hele det nordvestlige India etter å ha beseiret satrapene utplassert der av Aleksander.
Under sin største utstrekning styrte riket over områdene fra Himalaya i nord til Assam i øst, Pakistan, Balutsjistan og deler av Afghanistan i vest og sør til det nordlige Kerala og Andhra Pradesh. Riket hadde ekspandert i Sør- og Sentral-India under keiserne Chandragupta og Bindusara, men det inkluderte ikke ikke-utforskete stammeområder nær Kalinga, i dagens Orissa.
Det mauryanske riket var et av de største rikene som noensinne styrte på det indiske subkontinentet. Rikets tilbakegang begynte 60 år etter Ashoka den stores regjeringstid hadde endt, og det ble til slutt oppløst i 185 da Sungariket ble opprettet i Magadha.
Under grunnleggeren Chandragupta Maurya erobret Mauryariket tran-Indus-regionen som var under makedonsk styre. Deretter beseiret han en invasjon ledet av Selevkos I Nikator, en gresk general fra Aleksanders hær og grunnleggeren av Selevkideriket, et av de etterfølgerne etter Aleksanders verdensrike. Under Chandragupta og hans etterkommere blomstret innenriks- og utenrikshandelen og også jordbruket og økonomien i India på grunn av opprettelsen av ett enkelt effektivt finans-, administrasjons- og sikkerhetssystem.
Etter Kalinga-krigen gikk riket gjennom et halvt århundre med fred og sikkerhet under samraat Ashoka. India var da en velstående og stabil stat med stor økonomisk og militær makt hvis politiske innflytelse og handel strakte seg til Vest- og Sentral-Asia og Europa. Det mauryanske India opplevde også sosial harmoni, religiøse endringer og utvikling innenfor vitenskap og kunnskap. Chandragupta gikk først over til jainismen, som førte til sosiale og politiske reformer i samfunnet, mens Ashokas overgang til buddhismen førte til en periode med politisk fred og ikkevold i India. Ashoka støttet også utbredelsen av buddhismen til Sri Lanka, Sørøst- og Vest-Asia
Chandragupas minister Kautilya Chanakya skrev Arthaśāstra, en omfattende lærebok om økonomi, politikk, utenrikspolitikk, administrasjon, militære kunster, krigføring og religion. I Indias historie blir den mauryanske perioden regnet som en av de mest betydningsfulle periodene.
Referanser
Litteratur
- Raychaudhuri, H. C.; Mukherjee, B. N. (1996): Political History of Ancient India: From the Accession of Parikshit to the Extinction of the Gupta Dynasty. Oxford University Press.
- Schwartzberg, J. E. (1992): A Historical Atlas of South Asia. University of Oxford Press.
- Stein, Burton (1998): A History of India, 1. utg., Oxford: Wiley-Blackwell.
Eksterne lenker
