Tjøtta sovjetiske krigsgravplassMassegrav på Ris kirkegård, "Skammens stein"Trandumskogen, grav nummer 126 republikanere ble myrdet av fascister som tilhørte Francisco Francos nasjonalister i begynnelsen av den spanske borgerkrigen, mellom august og september 1936. Denne massegraven er fra en liten by i Estépar i Nord-Spania som ble gravd ut mellom juli og august 2014.Massegrav av polakker massakrert av sovjetske styrker under Katyn-massakren i 1940.Arbeidere fra byen Nordhausen begraver lik av fanger fra Mittelbau-Dora-konsentrasjonsleiren. Sjeldent fargebilde fra i 1945
En massegrav er en grav som inneholder flere antall lik, hvor både identiteten kan være kjent eller ukjent før begravelsen. Massegraver har vært vanlig under for eksempel katastrofer, kriger eller epidemier, da det ikke var tid eller anledning til å grave enkeltgraver. Det finnes også fellesgraver som inneholder flere mennesker, men de er vanligvis gravlagt sammen av andre årsaker enn kriser, som for eksempel familier som begraves sammen.[1]
FN definerer en kriminell massegrav som et gravsted med tre eller flere ofre for en henrettelse, selv om det ikke er enstemmig enighet om en eksakt definisjon.[2]
Massegraver
Norge
Det er funnet flere fellesgraver og massegraver i Norge, noen fra helt tilbake til steinalderen. Men hvorfor de ligger i samme grav og om noen av disse gravene inneholder familier eller henrettede vet vi ofte ikke.
For eksempel er det i Oslo funnet en grav fra borgerkrigstiden mellom 1130 og 1240, flere av skjelettene har kuttmerker som tyder på at de har vært utsatt på krigshandlinger. Også på grunn av pest har man benyttet massegraver i Norge. På Ris kirkegård i Oslo ligger en anonym massegrav, her ligger minst 51 pasienter fra Gaustad sykehus i perioden 1965-1989, trolig mange av dem med rombakgrunn.[3][4][5][6]
Under andre verdenskrig ble det laget flere massegraver i Norge. Ved Botn-leiren i Saltdalen hvor mange jugoslaviske fanger døde under veibygging. På Trandumskogen er det graver med henrettede nordmenn, sovjetiske krigsfanger og britiske soldater. I Levanger i Falstadskogen ligger massegraver med over 200 henrettede fanger. Beisfjord er et annet av stedene det var massegraver. Døde russiske krigsfanger ble gravet opp fra graver rundt om i Norge og fraktet til massegrav på Tjøtta sovjetiske krigsgravplass.
Slaget ved Visby (1361). I Visby på Gotland er det en massegrav etter slaget. Graven ble åpnet på begynnelsen av 1900-tallet og de menneskelige levningene hadde ringbrynjer og annen rustning.
Karolinernes dødsmarsj (1719). I Handöl er det en massegrav med noen av de 3000 karolinerne som frøs i hjel på fjellet på vei hjem fra Norge etter Karl XIIs død.
Jernbaneulykken i Getå (1918). Minst 42 mennesker omkom, de som ikke kunne identifiseres ble lagt i en massegrav.
Finske borgerkriggen 1918. Det er mange massegraver etter den finske borgerkrigen. Som for eksempel Puustellinmetsä, Pohjois-Haaga, Tammisaari massegraven og Hyvinkää-massegraven.[7][8]
Europa
Tyskland (5000 f.Kr.). Ved Schöneck-Kilianstädten i Gelnhausen ble det funnet 26 mishandlede steinalderkropper.[9]
Spania (3000 f.kr.). Over 300 skjeletter i en hule i La Rioja regionen kan være et av de eldste sporene etter krig i Europa.[10]
Hungersnøden i Irland (1845-1849). Omtrent en million mennesker døde under hungersnøden. På grunn av det store antallet dødsfall og ekstrem fattigdom, var det mange familier som ikke var i stand til å sørge for en begravelse for sine kjære og brukte massegraver i stedet.[12]
Den spanske borgerkrig (1936-1939). Etter krigen er flere massegraver funnet, blant annet i fjellene i Lena i Nord-Spania og nær byen San Juan del Monte.[13]
Holocaust (1941-1945). Under andre verdenskrig ble det laget mange massegraver flere av disse i forbindelse med forsøket på å utrydde jødene. Mittelbau-leirene hadde rundt 60 000 fanger og man antar at minst 20 000 av disse omkom i konsentrasjonsleiren Mittelbau-Dora. Massegraver til de døde fangene fra Mittelbau-Dora ble gravd av tyske sivile etter ordre fra amerikanske soldater.[14][15][16]
Russlands invasjon av Ukraina (2022-). Ukraina sier de har funnet flere massegraver blant annet en med 450 mennesker begravd nær den ukrainske byen Izium, som har vært okkupert av russiske styrker.[18]
Krigen i Gaza (2023–). Under krigen er mange uidentifiserte avdøde palestinere plassert i massegraver.[19]
^Engelbrecht, Søren; Hameed, Zakaria; Frisch, Nathalie Damgaard (21. februar 2024). «Massegrave i Gaza kan ses fra satellit». Tjekdet (på dansk). Besøkt 14. november 2024.
