Hovedbygningen som ble tegnet av osloarkitekten Ludwig Zapffe før 1908.
Han var født på gården Nyhus (Eriks) i grenda Varaholla.[6][7] Han tok lærerutdanning ved Asker seminar i 1890 og arbeidet som lærer i Fyresdal 1890-92 og Grøndalen og Nyhuus skolekretser i Trysil 1892-1897.[8][9][6] Han var i 1893 den første formannen i Trysil lærerlag.[10]
Martin giftet seg i april 1887[11] med Inger Jonsdatter Kveen (1865-1887) fra Østre Lunde (Kveen) i Innbygda.[12] Hun døde i november samme år.[13] Etter ti år som enkemann giftet han seg i 1897 med Olea O. Vestsjøberget (1876-1935) og ekteparet tok over driften av hennes hjemgård.[6][14][15] Den nye hovedbygningen på Vestsjøberget ble tegnet av osloarkitekten Ludwig Zapffe, og ble senere ombygd av Odd Brochmann i 1930-årene.[15] Ved siden av gårdsdriften hadde han store skogeiendommer - over 100.000 mål,[5] og kjøpte gårder og skog når anledningen bød seg. Gården fikk vei først i 1908.[6]
Han var i ungdommen venstremann, og hadde vært elev på Sagatun Folkehøyskole.[3] I mars 1905 talte han sammen med Sven Moren og Johan Rønningen på et folkemøte i regi av Trysalir ungdomslag for norsk uavhengighet.[22] Mellom 1900 og 1918 var han flere gang kandidat ved stortingsvalg, dels for Frisinnede Venstre og dels på fellesliste mellom Høyre og Frisinnede Venstre. Senere gikk han over til Høyre,[5] og var andre varamann til Stortinget i perioden 1931–1933 (for Peter Thorvald Gaustad fra Stange).[23][24]
Nyhuus var aktivt engasjert i arbeidet med Trysilbanen, og var en talsmann for «Elverumslinjen».[3] Han var med i utvalget som i 1927 utredet etablering av Trysil Brannkasse, sammen med Kristian Ingmar Moe og Petter Lindstad.[8] I testamentet sitt opprettet han et legat på 30.000 kr til beste for kirkene, skogsaken, jordbruksklubbene og skolehagesaken.[25]
