Koninklijke Academie voor Nederlandse Taal- en Letterkunde
Våpenskjold
Msgr Ruttens bispevåpen
Martinus-Hubertus Rutten (født 17. desember 1841 i Geistingen (Kinrooi) i Belgia, død 17. juli 1927 i Liège) var en belgisk katolsk prelat og fra 1901 til 1927 biskop av Liège.
Liv og virke
Bakgrunn
Etter videregående skolegang i Maaseik begynte han på småseminaret i Sint-Truiden og fortsatte ved presteseminaret i Liège.[4]
Prest
Den 28. april 1867 ble presteviet i katedralen i Liège, og begynte å undervise i matematikk ved seminaret. I 1873 ble han utnevnt til direktør for småseminaret i Saint Roch; ett år etter overtok han ledelsen av småseminaret i Sint-Truiden. I 1875 ble han utnevnt til honorærkannik. I 1878 ble han rektor for småseminaret i Sint-Truidenseminar, i 1879 rektor for presteseminaret i Liege og samtidig generalvikar for bispedømmet og dekan ved domkapittelet i Liege. I 1883 ble han kannik i Liège, og i 1888 dekan for katedralkapitlet.
I 1888 publiserte han Les Promesses divines de l'église à travers les siècles (Kirkens guddommelige løfter gjennom tidene).[5]
Etter biskop Victor-Joseph Doutreloux' død, overtok han midlertidig ledelsen i bispedømmet i oktober 1901. En som støttet tanken om at han burde utnevnes til ny biskop, var kong Leopold II av Belgia, som så i ham en mann som ville bekjempe En videre fremvekst av kristendemokrati i Liège. For i motsetning til den avdøde biskop, var Rutten motstander av å utvide stemmeretten til folk under 30 år.[4]
Biskop Rutten var en ivrig forkjemper for bruken av det flamske språk i skole og kirke, for ikke å sette de troendes lojalitet til kirken i fare i sitt bispedømme, som på den tiden også omfattet det område som senere ble bispedømmet Hasselt (ble grunnlagt i 1967). Dette synspunktet førte ham til heftige diskusjoner med politiske myndigheter, men fremfor alt med sin overordnede, den belgiske primas kardinal Mercier.[6]
Rutten kom selv fra en nederlandsktalende familie og sympatisert med de flamingante strømninger (det vil si - fremme av flamsk -), for han mente det var vesentlig at vanlig folk skulle så langt som bare mulig få undervisning op sitt morsmål.[4] Under den første skolestrid simultanoversatte han for Jean-Joseph Thonissen på et politisk stevne i provinsen Limburg. Han publiserte to artikler i Het Belfort, i 1887 og 1892, og talte for den eukaristiske kongress avholdt i Hasselt i 1904 på nederlandsk. Han protesterte mot tyske overgrep og tilskanselser under den tyske okkupasjon av Belgia under Første Verdenskrig, og fordømte dem som den gang ble kollaboratører med okkupantene i håp om å vinne konsesjoner på det språklige område. Men umiddelbart etter krigsslutt dekreterte han at de videregående katolske skoler i Limburg skulle slå over til nederlandsk som undervisningsspråk.[4]
St Peter, Paulus og Quirinus-katedralen i Malmedy.
Også biskop av Eupen-Malmedy bispedømme
Fra kirkens synspunkt var en løsning etter Versaillestraktaten i Øst-Belgia, som da var blitt større på bekostning av Tyskland og i og med de nye landegrenser, ikke noen lett sak. En stor del av det lokale presteskap følte seg fortsatte knyttet til erkebispedømmet Köln.
Etterhvert som situasjonen eskalerte, kontaktet Belgias primas, kardinal Mercier, til pave Benedikt XV. Han opprettet så bispedømmet Eupen-Malmedy ved den pavelige bulle Ecclesiae Universae av 30. juli 1920. Dette var tysklalende områder. Dets eneste biskop de påfølgende år var biskopen av Liège, Martin-Hubert Rutten, som ble høytidelig innført i embedet den 13. oktober og og som eleverte sognekirken i Malmedy til status som katedral. Rutten ledet begge bispedømmene i personalunion.
Reversering
En ny pavelig bulle av 15. april 1925 bragte denne situasjonen til opphør ved at området ble innlemmet i bispedømmet Liège.
Død
Rutten døde i Liège den 17. juli 1927.[4] I løpet av sitt episkopat hadde han konsekrert 120 kirker og 24 kapeller, for å bringe sakramentene så nær de troende som mulig.[4] Hans etterfølger ble biskop Louis-Joseph Kerkhofs.
Publikasjoner i utvalg
Cours élémentaires d'Apologétique chrétienne,
De Nero van het Noorden
Les mandements et discours synodaux de 1902 à 1908 dans la «Semaine religieuse de Liège»
L'Encyclique «Immortale Dei»
Catholique ou socialiste, Le socialisme, Het socialisme
Les Promesses divines de l'Eglise à travers les siècles, 1888
Lettres pastorales de Mgr. Rutten, évêque de Liège
