Midré er oppvokst i Oslo. Han debuterte som 19-åring med diktsamlingen Teori om tusen skygger (Tiden Norsk Forlag, 1995), og høstet svært gode kritikker. Han ble utropt som et av våre største litterære talenter, og av Aftenpostens anmelder Eilif Straume allerede da ønsket velkommen på parnasset. Bok nummer to, diktsamlingen Mirakelarkivet (1996), som har sterke pseudo-dokumentariske trekk, bekreftet denne posisjonen. Dette er beretningen om to barn – Karl og Theresa – som vokser opp i Øst-Berlin på 1960-tallet; hun forsvinner og han bruker resten av livet på å lete etter henne. Romanen Elefantene (1998) er lagt til London i en nær framtid. I diktsamlingen Kom alle mennesker minimaliserer Midré uttrykket sitt, og skriver dikt som kretser rundt skog og ensomhet. I Lungene (2002), hans første bok på Forlaget Oktober, skriver han om en gjeng ungdommer som vokser opp i Gamle Oslo på slutten av 1980-tallet, og som fordriver tiden med å ringe til Kontakttelefonen. I diktsamlingen Formular vender han tilbake til noe av den desperate, fragmentariske stilen i sine første bøker. I 2006 utga han barneboka Gordon blir uteligger, i samarbeid med tegneren Flu Hartberg. De to samarbeidet igjen om barne- og ungdomsboken Muren i 2008, før Midré senere samme år ga ut Tunnel, en kort roman om en mann som våkner opp i Oslo med et betraktelig hukommelsestap. I 2015 utkom romanen Et ærlig ansikt til strålende kritikker. Her skriver Midré om den britiske låtskriveren Edward Sutkin, som flytter til USA på begynnelsen av 1970-tallet, og som til sin fortvilelse oppdager at sangen han har suksess med, er skrevet før. Romanen Biografi over ulevde dager (2020) er en fortelling om ung kjærlighet i Oslo på 1990-tallet, samt en utforsking av hvordan en komiker på nåtidsplan bruker eget og andres liv som materiale.
