Mariner 10 var den siste romsonden i det amerikanskeMariner-programmet. Den ble skutt opp 3. november 1973 og fløy forbi både planeten Merkur og planeten Venus. Mariner 10 var også den første romsonden som brukte en planets gravitasjonsfelt for å endre fart og lengderetning.
Målsettinger
Målene med romsonden var å undersøke atmosfæren og overflaten på Merkur og Venus. Sekundære mål var å få erfaring med såkalte dual planet gravity assists, der sonden skulle utnytte tyngdekraften fra de to planetene til å endre fart og retning. Mariner 10 ble den første romsonden til å utnytte denne metoden som senere ble benyttet av Voyager 1, Cassini-Huygens samt romsonden Ulysses.
Romferden
Venus i vanlige farger, prosessert fra klare og blå filtrerte Mariner 10-bilderMariner-fotografi av Venus sett i ultrafiolett lysMosaikkbilete av planeten Merkur
Mariner 10 ble skutt opp 3. november 1973, omtrent to år etter Mariner 9. I løpet av de første ukene etter oppskytningen ble kameraet i romsonden testet ved å returnere fem mosaikkbilder av jorden, samt seks i fra Månen. Månen sin nordpol ble også ytterligere fotografert der tidligere dekning var dårlig.
Mariner 10 passerte planeten Venus 5. februar 1974 og var på det nærmeste 5 768 km unna. Med ultrafiolette kameraer var det mulig å se skylag som knapt var synlige i vanlig lys. Man har også kunnet se disse skylagene med ultrafiolette kameraer fra jorden, men detaljene sett fra Mariner 10 overrasket mange.
Etterpå gjorde Mariner 10 tre forbiflyginger av planeten Merkur. Den første forbiflygingen fant sted 29. mars 1974, den andre 21. september 1974 og den tredje og siste fant sted 16. mars 1975. Romsonden kartla rundt 40 % av overflaten til planeten og oppdaget en tynn atmosfære og et magnetfelt.
Undersøkelsen ble avsluttet 24. mars 1975 da romsonden gikk tom for drivstoff. Romsonden går nå i bane rundt solen, men elektronikken ombord er mest sannsynlig skadet av strålingen fra solen.
