Maria var kusine av Maria Spartali Stillman, som også hadde vært modell for Burne-Jones. De to kusinene hadde begge den bleke og mystiske kvinnelige skjønnhet som pre-rafaelittene søkte.[5]
Maria kom fra en betydningsfull og rik gresk familie som hadde flyktet fra Hellas for å unnslippe den tyrkiske-muslimske forfølgelsen. Hun skremte sin første beundrer George du Maurier og giftet seg i stedet med en ordinær lege, dr. Zambaco og levde med ham i Paris. Ekteskapet var mislykket, og hun forlot ham med deres to barn for bosatte seg hos sin mor Euphrosyne Cassavetti i London, hvor hun ønsket å bli en skulptør.
Hun møtte Edward Burne-Jones første gang i 1866 da hennes mor bestilte et portrett av henne hos kunstneren. Maria var en kusine av Lucas Ionides, en annen gresk emigrant, som Burne-Jones hadde malt Hymenaeus (1868) for. En gang etter deres første møte begynte de et heftig og lidenskapelig forhold til tross for at Burne-Jones var lykkelig gift med sin hustru Georgiana MacDonald som han hadde giftet seg med i 1860. Burne-Jones’ biografer har hintet om at gjennom tiårene hadde han flere forhold til unge sjelfulle kvinner som inspirasjon for sin egen kunstneriske kreativitet.
Forholdet mellom Zambaco og Burne-Jones varte fram til 1871 eller 1872 og hennes ansikt finnes på en rekke av hans bilder: Cupid Finding Psyche (1866), Portrait of Maria Zambaco (1870), Mirror of Venus (1870) og Phyllis and Demophoön (1870) hvor Demophoön antagelig representerer Burne-Jones selv som sliter med å fri seg fra sin elskerinne.
Det er mulig at paret levde sammen i Paris i noen måneder til Burne-Jones endte forholdet ettersom han følte skyldig, men hun var fortsatt i hans bevissthet og hennes ansikt går igjen som fristerinne i hans store maleri The Beguiling of Merlin (1872–1877).
I løpet av 1870-tallet stilte Burne-Jones ikke ut, etter en rekke fiendtlige angrep i kunstpressen. Etter det lidenskapelige, men håpløse forholdet til sin modell Maria Zambaco måtte han utstå en skandale da hun forsøkte å begå selvmord i all offentlighet. Høy på laudanum forsøkte Maria Zambaco å få sin elsker med på en felles selvmordspakt ved bredden av kanalen Regent's Canal. Da den forskrekkede Burne-Jones avviste forslaget truet Zambaco med å kaste seg i vannet på egen hånd. Naboene, blant annet ekteparet Robert og Elizabeth Browning tilkalte politiet mens Burne-Jones skal ha besvimt.
Maria Zambaco aksepterte etterhvert at Burne-Jones ikke ville noen gang forlate sin hustru. Det er indikasjoner på at forholdet likevel fortsatte til og fra en stund videre. Burne-Jones innledet også et forhold til May Gaskell i 1892 da han var 59 år gammel, selv om forholdet ikke var seksuelt og hun heller ikke – i motsetning til Maria Zambaco – poserte for hans malerier. Helsen hans forverret seg fra 1896 og han døde to år senere.
^abCassavetti Zambaco, Maria, oppført som Maria Cassavetti Zambaco, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^The Victorian Web, nedlastingslenke www.victorianweb.org, victorianweb.org, «Works / Theme and subject / Art, Autobiography, and Eros / According to Bill Waters, [...] However, the femme fatale, which was only hinted at in the early work, dominates the content of his painting from the time of his affair with Maria [Zambaco.] Throughout the 1870s [...] [10-11] / Water further argues that the "disasterous climax" of the painter's affair with Zambaco, when she tried to commit suicide in public, [...] (12). / Bibliography / Waters, Bill. Burne-Jones -- A Quest for Love. [Works by Sir Edward Burne-Jones Bt and Related Works by Contemporary Artists]. London: Peter Nahum, 1993.»[Hentet fra Wikidata]
^ Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-Edward-Coley-Burne-Jones-1st-Baronet, «External Websites / The Victorian Web - Biography of Sir Edward Burne-Jones / https://www.victorianweb.org/painting/bj»[Hentet fra Wikidata]