I 1940 ble hun assistent til den amerikanske arkeologen Paul Kosok som hadde oppdaget Nazcalinjene. Rundt 1946 begynte hun å undersøke figurene i Nazca. Da Kosok forlot Peru i 1948 fortsatte hun arbeidet med å kartlegge området.
Reiches teori var at de som konstruerte linjene benyttet disse som en solkalender og et observatorium for astronomiske sykler. Ettersom linjene kan ses tydelig fra luften overtalte hun Perus flyvåpen å hjelpe henne med flyfotografering. Hun tilbrakte den meste tiden aleine i sitt hjem i Nazca. Hun forklarte sine teorier i boken The Mystery of the Desert og brukte inntektene av boken til for å forsøke å sørge for at ørkenen skulle bevares og lønne vakter og assistenter.
Reiche ville bevare Nazcalinjene fra biltrafikken, da området ligger nær Pan-American Highway, og ulike regjeringsplaner. Det meste av hennes penger gikk til arbeidet med området. Hun overbeviste regjeringen om å begrense den allmenne adgangen til området. Hun lot bygge et tårn nær motorveien slik at besøkere kunne se linjene på avstand. I 1993 fikk hun en fortjenestemedalje i Degree of Great Cross og ble peruansk statsborger i 1994. UNESCO satte opp linjene på verdensarvlisten i 1995.
Reiches helse ble dårligere med årene. Hun ble bundet til rullestol, led av hudsykdommer og mistet synet. Under sine siste år led hun av Parkinsons sykdom. Hun døde den 8. juni1998 av kreft på et flyvåpensykehus i Lima.
Reiche ble begravd nær Nazca med offisielle æresbevisninger. Hennes tidligere hjem har blitt et museum.
Referanser
^abcdEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maria-Reiche[Hentet fra Wikidata]
^abFemBio-Datenbank, FemBio-ID 22914, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
