Margaret Sanger

Margaret Sanger
FødtMargaret Louise Higgins
14. sep. 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Corning[5]
Død6. sep. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Tucson
BeskjeftigelseSykepleier, sex columnist, aktivist, fagforeningsperson, kvinnesaksforkjemper, filmregissør, skribent, lærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedClaverack College
Partner(e)Herbert George Wells
SøskenEthel Byrne
PartiSocialist Party of America
NasjonalitetUSA
GravlagtGreen-Wood Cemetery
UtmerkelserÅrets humanist (1957)
National Women's Hall of Fame (1981)[6]
Arizona Women's Hall of Fame (1991)[7]

Margaret Higgins Sanger, også kjent som Margaret Sanger Slee, (født Margaret Louise Higgins 14. september 1879, død 6. september 1966) var en amerikansk sykepleier og pioner innen prevensjon og familieplanlegging. Hun har fått æren for å ha innført begrepet birth control.

Liv og virke

Margaret Sanger vokste opp i en irsk-amerikansk katolsk familie og hadde ti søsken. Moren hennes hadde flere spontanaborter og døde ung, og Sanger mente de mange fødslene hadde skadet helsen hennes.[8]

I 1914 introduserte Sanger verden for begrepet birth control gjennom sitt eget magasin, Woman Rebel.[9] Samme år ble hun tiltalt for ved ni tilfeller å ha sett prevensjonsveiledende informasjonsmateriale i posten. Hun risikerete straff på opptil 45 års fengsel og flyktet derfor til Europa. I mellomtiden ble hennes mann, William Sanger, nødt til å sone en måned i fengsel for å ha solgt en pamflett med informasjon om prevensjon til Anthony Comstock, en av datidens viktige sedelighetsagitatorer.[9]

De første klinikkene

Sanger sammen med søsteren Ethel Byrne utenfor rettssalen i Brooklyn i 1917.

I 1916 var Margaret Sanger tilbake i USA, og åpnet landets første mødrehygieneklinikk i Brooklyn, New York. Dette gjorde at hun ble tiltalt etter en lov fra 1873 som definerte prevensjonsmidler og prevensjonsveiledning som obskønt materiale, og måtte sone 30 dager i fengsel. Rettsforfølgelsen skapte stor offentlig oppmerksomhet rundt Sangers virksomhet, og førte til slutt til prevensjon og prevensjonsveiledning ble legalisert.[10]

På 1920-tallet var Sanger involvert i en rekke ulike organisasjoner som arbeidet for fødselskontroll, både i USA og internasjonalt. I 1923 åpnet Sanger the Birth Control Clinical Research Bureau på Fifth Avenue i New York, under ledelse av Dr. Hannah Stone. Denne institusjonen distribuerte prevensjonsmidler under medisinsk veiledning og studert preventivenes effekt på kvinners helse.[11]

I april 1929 gjennomførte politiet en razzia mot mødrehygienekontoret som Margaret Sanger hadde etablert. De konfiskerte en mengde dokumenter, herunder pasientjournaler, og arresterte to kvinnelige leger og tre sykepleiersker som var på vakt da politiet troppet opp. Sanger ble ikke selv arrestert, men fulgte med til politistasjonen for å støtte sine medarbeidere. Den totale staben ved kontoret tellet på det tidspunktet ni leger, fem sykepleiersker, to sosialarbeidere samt kontorpersonale. Da de pågrepne ble fremstilt for en dommer for åpen rett, hadde en mengde leger, prester og jurister – og svært mange engasjerte kvinner – samlet seg på tilhørerbenkene. Tilhørerne ga høylytt uttrykk for sin støtte til Margaret Sangers mødrehygienekontor, og latterliggjorde politi og påtalemakt. Hele saken førte til at Margaret Sanger fikk mange nye støttespillere, blant annet forfattet to legeorganisasjoner protestskriv mot politiaksjonen, og New York County Medical Society arrangerte et protestmøte med stort fremmøte. Saken ble også slått stort opp i norske aviser.[12][13]

Internasjonal pionér

Sangers organisasjon American Birth Control League ble etablert i 1921, og skiftet navn til Planned Parenthood Federation of America i 1946. Organisasjonen etablerte mer enn 250 Planned Parenthood-sentre i 150 ulike byer over hele USA. I 1953 ble Sanger den første president i International Planned Parenthood Federation (IPPF).[9] I dag er organisasjonen verdensomspennende med medlemsorganisasjoner i mange land, inkludert Norge.[14]

Margaret Sanger døde i Tucson, Arizona i 1966.

Referanser

  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 104074, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11952932g[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 24119, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rx9f9s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 946[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.azwhf.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Biography.com: Margaret Sanger Biography
  9. ^ a b c The New York Times: Margaret Sanger Is Dead at 82; Led Campaign for Birth Control 7. september 1966
  10. ^ Margaret Sanger. (2016, 21. desember). I Store norske leksikon. Hentet 12. mars 2017 fra https://snl.no/Margaret_Sanger.
  11. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. februar 2015. Besøkt 16. november 2016.  Planned Parenthood: Margaret Sanger — 20 th Century Hero (pdf) - august 2009
  12. ^ Nissen, Birgit (22. mai 1929). Rare ting hender. Oslo: Norges Kvinder. «Margaret Sangers Birthcontrol office i New York lukket av politiet. - New Yorks lægeorganisasjoner protesterer mot politiets optreden.» 
  13. ^ Newyorker-politiet latterliggjør sig ved en rassia på et mødrehygienekontor. Stavanger: 1ste Mai. 11. juli 1929. «Fru Thit Jensen forteller i Dansk Politiken følgende morsomme episode om en politirassia å et mødrehygienekontor i Newyork - og om dens etterspill. (---) Hele saken blev en kjempemessig reklame for Margaret Sangers klinikk.» 
  14. ^ Sex og politikk: Om oss Arkivert 8. mars 2017 hos Wayback Machine.

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!