Hennes andre mann var Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond, som hun giftet seg med i 1455, da han var 25 og hun 12 år gammel. Edmund var halvbroren til hennes første mann. Hun ble gravid året etter. Hennes mann ble tatt til fange av yorkistene under rosekrigene som brøt ut samme år som de giftet seg, og døde i november 1456 av pest mens han var i fangenskap. Sønnen Henry Tudor, den senere Henrik VII, ble født i januar 1457. Etter den vanskelige fødselen fikk hun ikke flere barn, sannsynligvis fordi hun var fysisk ute av stand til å bli gravid igjen.[10]
Stanley hadde skiftet side flere ganger under rosekrigene, og valgte under slaget ved Bosworth Field å svikte Rikard III og i stedet støtte sin stesønn Henry Tudor. Som takk for dette ble han senere utnevnt til jarl av Derby. Henrik VII skal ha vært svært glad i sin mor. Ettersom hun ikke hadde vært dronning kunne hun ikke ta tittelen dronningmor, og ved hoffet ble hun tiltalt som My Lady the King's Mother.
^abcThe Feminist Companion to Literature in English, side(r) 901[Hentet fra Wikidata]
^abcd The Peerage person ID p10190.htm#i101897, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
^Beaufort , MargaretReed, Early Records of English Drama, University of Toronto, hentet 22. august 2012
^[Jones, Michael K.; Underwood, Malcolm G. The King's Mother: Lady Margaret Beaufort, Countess of Richmond and Derby, Cambridge University Press 1993 ISBN 0-521-44794-1 s.40