Manchester-kode er en metode for å kode signaler sendt over en linje der hvert bit er enten lavt og så høyt eller høyt og så lavt. Måten å kode på gjør at man ikke trenger en likespenningskomponent. Elektriske overføringer ved bruk av Manchester-koding kan derfor enkelt brukes sammen med galvaniske skiller.
Manchester-koding brukes bl.a. i 10BASE-T Ethernet, til IR-protokoller og RFID, men krever mye båndbredde som gjør den mindre egnet for høye datarater.[1]
Beskrivelse
Dekoding av data sendt ved bruk av Manchester-kode:
originaldata = klokke XOR Manchester verdi
0 0 0
0 1 1
1 0 1
1 1 0
Hvert bit sendes en bestemt tidsperiode.
En 0 er uttrykt med en lav til høy overgang, og en 1 er en høy til lav overgang.
Overgangen som angir verdien 0 eller 1 skjer midt i tidsperioden.
Overgangen i begynnelsen av perioden angir ikke data.
Det finnes to motstridende metoder for angivelse av data.
Den første ble publisert av G. E. Thomas i 1949 og ble etterfulgt av en rekke utgivere. Thomas' metode angir 0 som lav-høy og 1 som høy-lav. Den andre som også hadde flere utgivere, bl.a. William Stallings, angir 0 som høy-lav og 1 som lav-høy. Om man inverterer signalet bytter man altså fra den ene metoden til den andre.