Magnus Huss var sønn av presten Johan Huss og Katarina Magdalena Hellzen. Han ble student ved Uppsala universitet i 1824, ble filosofie kandidat i 1829, filosofie magister i 1830, medicine kandidat i 1832, medicine licentiat i 1834, kirurgie magister i 1835 og medicine doktor (medisinsk doktorgrad) samme år. Allerede året før hadde Huss blitt utnevnt til assistentlege ved Serafimerlasarettet i Stockholm og ble i 1835 adjunkt i medisin og kirurgi ved Karolinska Institutet.
I årene 1837-1838 var han på studiereise i Tyskland, Østerrike og Frankrike. I 1839 ble han utnevnt til assisterende overlege ved Serafimerlasarettet og begynte der den 1. august samme år i den første moderne medisinske klinikken i Sverige. Ved denne klinikken ble det innført fysikalske undersøkningsmetoder i samsvar med et nøye studium av den patologiskeanatomien. Ved Magnus Huss' store fagkunnskap og iherdighet i sin lange tjenestetid som klinikkens leder kan den ovennevnte dagen med stor sannsynlighet sies å være et vendepunkt i den svenske medisinens historie.
I 1857 ble han gift med enkefriherrinnen Christina Maria Charlotta Banér.
I 1840 ble Huss utnevnt til overlege ved Serafimerlasarettet og extra ordinarie (midlertidig) professor og i 1846 ble han utnevnt til ordinarie professor (utnevnt på livstid) ved Karolinska Institutet. I 1860 ble han utnevnt til leder for Sundhetskollegium og generaldirektør over hospitaler, lasaretter og kurhus i landet. Han søkte avskjed fra stillingen som leder for Sundhetskollegium i 1864, men fortsatte som generaldirektør over hospitalene inntil 1876. I sin lærertid utøvet Huss også en omfangsrik konsultatorisk legevirksomhet.
Vitenskapelig innsats
Magnus Huss var også aktiv som forfatter av vitenskapelige verk. I 1840 utgav han Summarisk öfversigt af sjukvården å k. Seraphimerlazarettets medico-cliniska afdelning, under de sista fem månaderna af år 1839. For årene 1840-1842 offentliggjorde han ulike rapporter, som i 1843 fortsatt med Cliniska analekter. I 1845 publiserte han sin Observations sur la fièvre typhoide. Sin største vitenskapelige anerkjennelse vant Huss med Alcoholismus chronicus eller chronisk alkoholssjukdom (to bind, 1849-1851), hvor de ved kronisk alkoholforgiftning fremkalte sykelige forandringene i kroppen først ble presentert som en egen sykdomsform. Verket ble i 1854 av det franske vitenskapsakademiet belønnet med Monthyonprisen.
Videre kan nevnes hans utmerkede monografierOm typhus och typhoidfeberns statistiska förhållanden och behandling (1855), oversatt til tysk, fransk og engelsk samt Om lunginflammationens statistiska förhållanden och behandling (1860), oversatt til tysk. For den fordel de nordamerikanske militærlegene under den amerikanske borgerkrigen hadde av det førstnevnte verket uttalte USAs krigsminister i et offisielt brev en anerkjennende takk. I tillegg til de ovennevnte verk publiserte Huss i tidsskrifter en mengde større og mindre artikler, han redigerte økonomiske rapporter fra Serafimerlasarettet, 1850-1860, og fra Kronprinsessan Lovisas vårdanstalt för sjuka barn, 1852-1864, samt Öfverstyrelsens öfver hospitalen underdåniga berättelser, 1861-1876.
Studier av kronisk alkoholisme fikk Huss til. med hele sin overbevisning. å kjempe mot drukkenskap. Blant hans skrifter om dette er Om bränvinsbegäret och bränvinssuperiet i Sverige (1853; avtrykk av hans arbeid Om Sveriges endemiska sjukdomar, 1852), Om bleksot och bränvinssuperi i Sverige (1852) samt Om dryckenskapen och dess följder för den enskilde, för familjen, för kommunen, för staten (1882; ble i løpet av de syv første månedene etter utgivelsen solgt i 20 000 eksemplarer). I 1887 utgav han Varningsord mot bränvinsbruk och dryckenskap, boken ble i henhold til kongelig brev av 10. februar 1888 tilgjengelig i allmenne skolers lesesaler. I 1865 utgav Huss opplysningsskriftet Om kaffe; dess bruk och missbruk.
Arbeide for folkehelsen
Magnus Huss la også ned en stor innsats i en rekke andre saker til beste for folkehelsen. Sammen med K.P. Dahlgrens tok han initiativ til etableringen av Kronprinsessan Lovisas vårdanstalt för sjuka barn. Sammen med professorene Hjalmar August Abelin, Pehr Henrik Malmsten og Carl Gustaf Santesson sendte Huss ut en innbydelse til innsamling for opprettelsen av Stockholms sjukhem og bidro deretter i arbeidet med dets oppføring og etablering av administrasjon.
Ved reorganiseringen av Allmänna Barnhuset i Stockholm, for etablering av barnekrybber og for forbedrede lover for pleie av sinnssyke var han tilsvarende aktiv. Han var også leder for styret i Statens seminarium för bildande af lärarinnor og deltok i styret for Gymnastiska centralinstitutet samt dels leder, dels styremedlem i adskillige offentlige komiteer.
Huss var styremedlem i Vetenskapsakademien (1844), Vetenskaps- och vitterhetssamhället i Göteborg (1846; æresstyremedlem 1859), styremedlem av Vetenskapssocieteten i Uppsala (1850; æresstyremedlem 1885) og av Fysiografiska sällskapet i Lund (1878). I 1857 ble han adlet og deltok som medlem av adelen og ridderskapet riksdagene i 1859-1860, 1862-1863 og 1865-1866. I 1866 flyttet han til Östergötland og var 1873-1874 representant i riksdagens andre kammer for Åkerbo, Bankekinds och Hanekinds domsagas valkrets. I årene 1874-1883 var han bosatt på Kvistrum i Gärdserums sogn i norra Kalmar län, men flyttet i 1883 tilbake til Stockholm.
Ettermæle
Magnus Huss var den første lege som kategoriserte overdrevet inntak av alkohol som en egen lidelse, som han benevnte som alkoholisme og det er hva han er mest kjent for i ettertiden. I 1976 ble det første Magnus Huss Symposium om alkoholisme arrangert i Stockholm, siden har flere andre tilsvarende symposium blitt avholdt.
Bibliografi
Summarisk öfversigt af sjukvården å k. Seraphimerlazarettets medico-cliniska afdelning, under de sista fem månaderna af år 1839 (1840)
Observations sur la fièvre typhoide (1845)
Om Sveriges endemiska sjukdomar (1852)
Alcoholismus chronicus eller chronisk alkoholssjukdom (1854)
Om typhus och typhoidfeberns statistiska förhållanden och behandling (1855)
Om lunginflammationens statistiska förhållanden och behandling (1860)
Om kaffe; dess bruk och missbruk (1865)
Om dryckenskapen och dess följder för den enskilde, för familjen, för kommunen, för staten (1882)
Några skizzer och tidsbilder från min lefnad (1891), utgitt posthumt
