Magnus Bjorndal, opprinnelig Magnus Bjørndal (1899–1971), var en norsk-amerikansk ingeniør, oppfinner og gründer, oppvokst på Sunnmøre. Han bodde og arbeidet i New York-området. Han utviklet og patenterte en rekke kontroll- og måleinstrumenter, som ble tatt i bruk av store ingeniørselskaper samt av det amerikanske forsvaret, blant annet i skip, ubåter, satelitter og raketter.
Oppvekst og utdannelse
Han ble født på morens slektsgård i Øystre Slidre i Valdres, men vokste opp på gården Vik i Ulsteinvik. Han var eldst i en stor søskenflokk. Begge foreldrene, Anna, født Beito, og Martin Bjørndal, var lærere og sørget for å skaffe sine barn høyere utdannelse. Faren var kjent som folkeminnegransker, avholdsmann, misjonsvenn og venstremann. Farfaren Martinus Bjørndal var lærer og ordfører i Ulstein.[3][4][5]
Magnus Bjørndal arbeidet på et verft før han, nokså motvillig, gikk Skiensfjordens tekniske fagskole i Porsgrunn. Han studerte så ved ingeniørakademiet i Oldenburg i Tyskland, der han ble uteksaminert i 1922.[6][7]
Utvandring og karriere i Amerika
Han slet med å skaffe arbeid i Norge, og 24 år gammel utvandret han til Amerika.[5][8][9][10] Han fortalte selv at han ankom Ellis Island med 23 dollar i lommen.[7][10] Han fikk etter hvert amerikansk statsborgerskap.[11]
Han arbeidet de neste årene i forskjellige selskaper, deriblant EBASCO, eid av General Electric. Samtidig tok han kveldskurs ved Polytechnic Institute of Brooklyn.[6] Karrieren fortsatte, selv om han tidvis måtte oppholde seg på tuberkulosesanatorier. Det viste seg mange år senere at han hadde en betennelse, som kan ha blitt forårsaket av giftige avgasser mens han arbeidet på et smelteverk.[7]
Han giftet seg i 1929 med den svenske immigranten Ruth Anderson (1895–1973).[12][13] De var barnløse og bodde mange år i Weehawken i New Jersey.[6]
Fra 1929 til 1931 var han overingeniør ved Hardwick-Hindle Co. i Newark i New Jersey og spesialiserte seg på motstandere. Deretter ble han overingeniør ved Daven Radio Co., der han utviklet en serie måleinstrumenter og attenuatorer (dempeinnretninger for elektriske signaler).[6]
I 1936 tok han også eksamen som patentjurist.[14] Etter å ha solgt sitt første patent, etablerte han sitt eget foretak, Tech. Laboratories, Inc. i Palisades Park i New Jersey. Det begynte som et enkeltmannsforetak i annenetasje over en fiskehandel, men vokste til et børsnotert konsern med 100–130 ansatte. De utviklet og patenterte elektriske spesialartikler.[6][7][10][15] Noen av kundene var RCA, Western Electric, Westinghouse og Bendix, i tillegg til flere våpengrener i det amerikanske forsvaret.[6][7]
Blant Magnus Bjørndals mange oppfinnelser var en automatisk girkasse, et automatisk hydrometer, en automatisk viskositetsmåler, et radionaviasjonssystem og en ubåtsøker. Han utviklet også kontrollsystemer for NBCs radiokringkastning.[16]
Magnus Bjørndals bror Erling (1914–1996)[3][5] kom til Amerika i 1937 for å studere engelsk og arbeidet i Tech. Laboratories på kveldstid. Han skiftet til ingeniørfag og ble medeier i virksomheten.[17] Han overtok som konsernsjef etter sin brors død.[18] Senere kom nevøen Earl M. Bjorndal inn i ledelsen.[19]
Samfunnsbygger på flere felt
Bjørndal engasjerte seg i det amerikanske hjelpearbeidet for de alliertes sak under andre verdenskrig. Han strakte seg langt for å hjelpe flyktninger, og han ansatte mange norske, jødiske og baltiske flyktninger og tidligere konsentrasjonsleirfanger i sin virksomhet.[6][7][10]
I 1942, da det meste av ekspertisen i USA var opptatt med å produsere krigsmateriell, påtok han seg å spesialkonstruere mellombølgesendere (NB1) for NRK. Senderne kunne installeres etter at krigen var over.[20]
Bjørndal opparbeidet seg en stor privat samling av litteratur og kunst, og han donerte av egne midler til folkeopplysning i gamlelandet.[6][7] Han lette etter spor av norrøne bosetninger langs den amerikanske østkysten (se Vinland). Det siste året han levde, var han president i Norwegian-American Historical Association.[6][21] Bjørndals historieforskning oppbevares i historielagets arkiv ved St. Olaf College i Minnesota.[22]
Han var sterkt til stede i det norsk-amerikanske foreningslivet og hjalp mange norske ingeniørstudenter.[6][7]
Han var også aktiv i menighetsarbeid i St. Olaf Lutheran Church (ALC) i Weehawken.[6]
Han ble i 1962 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for den norsk-amerikanske kulturen.[6][23][24][25]
^Passasjer- og mannskapslister fra New York, mikrofilmserie T715, ankomstdato 2. november 1923. Utgitt av Ancestry.com i samarbeid med National Archives and Records Administration (NARA). Besøkt 27. juni 2023.
^Føderal folketelling for 1940 i Weehawken i New Jersey. Rull m-t0627-02353, side 7B, tellingskrets 9-343. Utgitt av Ancestry.com i samarbeid med National Archives and Records Administration (NARA). Besøkt 27. juni 2023.
^Oppføring i vigselsregister hos New York City Clerk’s Office. Utgitt av Ancestry.com i samarbeid med New York City Municipal Archives. Besøkt 29. juni 2023.
^«Personalia». Sunnmørsposten. Ålesund: 4. 4. mai 1929.
^«Byen rundt». Nordisk Tidende. New York: 2. 6. august 1936.
^Bjork, Kenneth O. (1947). Saga in Steel and Concrete: Norwegian Engineers in America (på engelsk). Northfield: Norwegian-American Historical Association. s. 322.
^Bernstein, Dagfinn (1999). «Teknisk tjeneste under krigen, 1940–1945». I Andersen, Richard og Bernstein, Dagfinn. Kringkastingens tekniske historie. Oslo: Norsk rikskringkasting. s. 114–115. ISBN82-7118-260-9.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
