Magnes (gresk: Μάγνης) var antikk greskkomedieforfatter i Athen på 400-tallet f.Kr. Sammen med sin samtidige Khionides var han blant de eldste komedieforfatterne som er nedtegnet med navn i de litterære tevlingene i festivalen Dionysia. Han tilhører således den gamle komedie innenfor gresk drama, og de bevarte fragmentene etter ham er på kun rundt 12 linjer.[1]
Magnes' reelle periode som dramatiker synes å falle senere enn rundt 460 f.Kr.[2] Biografisk kunnskap om hans liv er sparsommelig. Det bysantinske oppslagsverket Suda forteller at som ung mann angrepet han dramatikeren og filosofen Epikharmos som da var en gammel mann. Ettersom Epikharmos døde antagelig en gang rundt 450 f.Kr. er det innenfor tidsrommet av Magnes' liv og karriere.[1]Aristofanes nevner i sitt skuespill Ridderne (424 f.Kr.) om den gamle mannen Magnes' død som en nylig hendelse. Fra disse fakta, kombinert med et avsnitt fra Aristoteles,[3] er det antatt at hans virketid var i tiden rundt den 80. olympiade, det vil si rundt 460 f.Kr. og framover.[2]
En skolia (kommentar) indikerer indirekte at en stor del i hans skuespill synes å inneholde mimiske aspekter. Det er også indikasjoner på at han måtte tåle at publikums gunst ikke alltid var på hans side ettersom han fikk restriksjoner i sin dikteriske lisens, skjønt det betyr ikke nødvendigvis at hans komedier ble oppfattet som fornærmende, kun en indikasjon på at han på sine gamle dager rett og slett ikke var morsom nok for smaken i Athen:[1] han skal ha blitt pepet av scenen da han hadde mistet sin evner for å drive grovkornet ablegøyer.[2]
I henhold til Suda og andre kilder oppførte Magnes ni skuespill, og fikk to seier. En anonym skribent har derimot tilskrevet elleve skuespill til hans navn og at ingen av dem er bevart.[1][2]
