I Reformatsen 1589 er det angitt at Jnghen [har] en kircke [och] en prest,[1] og kirken har trolig sin opprinnelse i senmiddelalderen.[2] Det omfattet i 1593 fiskeværeneIngø, Gaasnes og Tuefjord, og i 1630 ble Hjelmsøy (se under) annekssogn til Ingøy. i 1593 fiskeværeneIngø, Gaasnes og Tuefjord, og i 1668 også Stappen, Vandfjord, Hjemsø, Knarvig, Havøsund, Latø og Troldfjord, med i alt 37 nordmenn og 3 finner. I matrikkelen av 1694 heter det om Ingøy: Tilforn brave Borgere og mange Folk nu fast øde. Dette Steds Hovedkirke staar til Nedfalds [..].[3]
Hjelmsøy
I Reformatsen 1589 er det angitt at Hielmeszøe[4] [har] j kircke [och] en prest,[1] og kirken har trolig sin opprinnelse i senmiddelalderen.[2] Det omfattet i 1593 fiskeværene Hjelmsø, Knarvig, Latø og Stappen. Sistnevnte ble i 1601 overført til Tuenæs præstegjeld, og i 1630 ble Hjelmsøy annekssogn til Ingøy prestegjeld (se over). Ved kgl.res. av 10. mai 1746 ble Hjelmsøy sogn nedlagt og kirken ble revet i 1747.[3]
Måsøy
Ikke nevnt i Reformatsen 1589 og første gang er i 1668 da Maasø er oppført som et lidet annex under Kjelvik prestegjeld,[3] så kirken ble mest trolig oppført på 1600-tallet.[2] Ved kgl.res. av 20. mai 1746 skulde Ingø kirke flyttes til Maasø og prestegjeldet benevnes Maasø prestegjeld.[3] Måsøy ble derved hovedsogn for Ingøy, Hjelmsøy og Slotten kirker. Ved kgl.res. av 9. april 1813 ble Måsøy prestegjeld lagt som annekssogn under Hammerfest prestegjeld, men ble allerede ved kgl.res. av 4. desember 1856 og 15. august 1857 atter et eget sognekall.[5][6][7]
Ved kgl.res. av 18. mars 1861 ble Kjelvik annekssogn utskilt fra Kistrand prestegjeld og lagt som annekssogn under Maasø prestegjeld. Ved kgl.res. av 16. juni 1911 ble Kjelvik eget sognekall.[7]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Menigheter
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]