Lúcia dos Santos (stående) med Jacinta Marto. (1917)De tre gjeterbarna, ca oktober 1917Søster Lúcia og pave Johannes Paul II, 13. msi 2000.
Lúcia dos Santos, eller Lúcia de Jesus Rosa Santos, Søster Lúcia av Jesus og av det uplettede hjerte[6] (født 28. mars 1907 i Aljustrel tett ved Fátima i Portugal, død 13. februar 2005 i Coimbra i Portugal), var en portugisisk karmelittnonne, mest kjent for å være et av de tre gjeterbarna som i 1917 sies å ha erfart en rekke åpenbaringer av Jomfru Maria rett ved småbyen Fátima i det sentrale Portugal.
Biografi
Lúcia var yngste barnet til António dos Santos og Maria Rosa Ferreira (1869–1942),[7] som begge var fra Aljustrel, og som giftet seg den 19. november 1890.[6] Hun hadde seks brødre og søstre. De var bønder.
Familien var ikke fattig, de eide land «retning av Montelo, Ortiga, Fátima, Valinhos, Cabeço, Charneca og Cova da Iria.»[8]:9 Fra hun var åtte år gammel, gjette hun familiens saueflokk, i selskap med andre gutter og jenter fra landsbyen.[6]
Sammen med sine søskenbarn Jacinta Marto og Francisco Marto erfarte Lúcia i 1916 flere åpenbaringer av en engel, og året derpå, i 1917, flere åpenbaringer av Jomfru Maria utenfor byen Fátima i distriktet Santarém i det sentrale Portugal (Vår Frue av Fátima). Jacinta og Francisco Marto ble smittet med spanskesyken og døde som barn, først Francisco den 4. april 1919 og så Jacinta den 20. februar 1920. (I 1930 anerkjente Vatikanet sin «troverdige» åpenbaringene i Fátima.[9])
Der og da beskrev barna henne som «Damen»/«Fruen». Ifølge Lúcias beretninger bad Damen barna om å gjøre bot og gjøre oppofrelser for å berge syndere. Lúcia sa at damen understreket viktigheten av å be rosenkransen hver dag, for å bringe fred til verden.[10] Lúcia hørte Maria ba henne lære å lese og skrive fordi Jesus ønsket å ansette henne til å formidle budskap til verden om Maria, spesielt Maria uplettede Hjerte.
Lúcias mor trodde at Lúcia fant på løgner for å få oppmerksomhet. Selv om Lúcia var favorittbarnet til dette tidspunktet, fikk Lúcia juling og ble latterliggjort av moren, som var spesielt vantro til ideen om at Lúcia var blitt bedt om å lære å lese og skrive.[11]:72
Men med tiden vant opplysningene om visjonene bredere oppmerksomhet. De hadde det med å finne sted den 13. dag i måneden. En folkemengde på anslagsvis 70.000 var til stede ved den femte og den sjette (siste) åpenbaringen.[10] Lúcia hadde i månedsvis forsikret om at Damen ville bevirke et synlig tegn, et mirakel, «slik at alle kunne tro». Vitner i Cova da Iria den dagen, så vel som enkelte som var inntil 40 km unna,[12]:192 fortalte at solen syntes å skifte farge og at den roterte som en ildhjul og sendte ut flerfarget lys over landskapet. Solen syntes å styrte nedover mot jorden, og mange ble redde og trodde at verdens ende var nær.[12]:183–91[13]:53–62,87 Det uttrykk som vant popularitet, i følge avisen O Séculos reporter Avelino de Almeida, var at solen «danset».[13]:2 Hendelsen skulle bli kalt Solmirakelet. Episoden ble bredt rapportert i portugisisk sekulær presse. Noe dekning fikk den i en kort artikkel i The New York Times den 17. oktober 1917.[14] Lúcia sa at Damen da identifiserte seg som «Vår Frue av Rosenkransen».
I 1921 flyttet Lúcia dos Santos til Porto i nordlige Portugal for å begynne på Doroteasøstrenes internatskole. Fire år etter inntrådte inn i Doroteasøstrenes kloster i Tui i sørlige Galicia i Spania. I 1934 avla hun sine evige løfter og fikk klosternavnet Søster Maria av den Smerterike Moder.
I følge Wegener skrev hun i 1936/1937 to rapporter (80 sider i maskinskrift) for første gang på vegne av biskopen av Leiria, José Alves Correia da Silva (1872–1957), som var ansvarlig for Fátima fra 1920, med minner om Jacinta som ble gjengitt i den første rapporten, og i den andre rapporterte Lúcia også om seg selv. Fire år senere ga biskopen henne i oppdrag å skrive ned minnene sine mer detaljert. Den 31. august og den 8. desember 1941 fullførte hun en rapport (til sammen over 60 sider maskinskrevet). Tilsynekomster av en engel i 1916 og «hemmelighetene fra Guds Mors andre og tredje åpenbaring» samt noen av Jacintas visjoner ble der nevnt for første gang: Den 13. juli 1917 ved middagstid, hadde Damen betrodd barna med tre hemmeligheter. To av hemmelighetene ble altså avslørt i 1941 i dette dokumentet skrevet av Lúcia.[15]:199
I følge Wegener hadde biskopen av Leiria våren 1921 kjøpt stedet Cova da Iria, hvor byggearbeidene for Rosenkransbasilikaen (Basílica de Nossa Senhora do Rosário) ble igangsatt høsten samme år.[16]
Hun vendte i 1946 tilbake til Portugal og besøkte da Fátima incognito. To år senere, i 1948, etter å ha fått særlig pavelig tillatelse, ble hun løst fra sine evige løfter hos Doroteasøstrene, og inntrådte i karmelittklosteret i Coimbra. I 1949 avla hun sine evige løfter som karmelittnonne. Hun forble i Coimbra frem til sin død i 2005.
Død
Søster Lúcia døde den 13. februar 2005. Det ble utropt til nasjonal landesorg på hennes begravelsesdag, den 15. februar 2005, i hele Portugal.
Saligkåringsprosess
På treårsdagen for hennes død, den 13. februar 2008, ble hennes saligkåringsprosess innledet.[17]
Maria Celina de Jesus Crucificado: Schwester Lucia. Die Erinnerung, die wir von ihr haben. Carmelio de Coimbra 2006, ISBN 972-8524-53-6.
J. de Marchi: Fatima von Anfang an. Fatima/Portugal i diverse oversettelser og opplag.
L. Gonzaga da Fonseca: Le meraviglie di Fátime. 10. opplag, Roma 1943 (Gonzoga hadde Lucias beretninger til disposisjon).
L. Gonzaga da Fonseca: Maria spricht zur Welt. 15. opplag. Tyrolia, Innsbruck-Wien-München 1963.
H. Jongen: O. L. Vrouw van Fatima. Missionaris van God.Leuven 1944 (støtter seg først og fremst på L. Moresco: Madonna di Fátima og Gli occhi che videro la Madonna, og på José Galamba de Oliviera: Jacinta) – Moresco og Galamba har begge lest Lucia dos Santos beretninger; jfr. Josef Wegener (1946), s. 3 f.
Gregor Kauling: Visionen und die Frage ihrer Echtheit. Fatima – Medjugorje – Marpingen. Oros, Altenberge 2001, ISBN 3-89375-200-5.
Luís Kondor (utg.): Schwester Lucia spricht über Fatima. Erinnerungen der Schwester Lucia. Postulação, Fatima 1977 (3. Aufl., Übersetzung aus dem Portugiesischen).
Maria Lúcia: Die Aufrufe der Botschaft von Fatima. Secretariado dos Pastorinhos, Fatima 2002 (Übersetzung aus dem Portugiesischen), ISBN 972-8524-27-7.
Visconde de Montelo: As grandes maravilhas de Fátima. Lisboa 1927 (portugisisk).
Georg Scharf: Fatima aktuell. Botschaft und Boten. Schmitz, Münster 1984, ISBN 3-922054-04-8.
Manuel Fernando Silva: Pastorinhos de Fátima. Lisboa, Paulinen 2003 (469 s.)
^abÖkumenisches Heiligenlexikon, oppført som Lucia de Jesus, Ökumenisches Heiligenlexikon ID L/Lucia_de_Jesus.html[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Lucia dos Santos, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lucia-dos-Santos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^ Find a Grave-ID 10468533, besøkt 17. april 2023[Hentet fra Wikidata]
_by_Carlos_Evaristo_(cropped).jpg)
