Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Statue av dynastiets grunnlegger Lê Lợi i hans fødested i Thanh Hóa.Kartet viser Viet Nam i omtrent 1640, og indikerer områdene kontrollert av Trịnh-herrene (brunt), Nguyễn-herrene (gult), Champa (grønt, under Nguyễn) og Mac-dynastiet (rosa).Keramikktallerken fra det nordlige Viet Nam fra 1400-tallet.Røkelsebrenner fra Bát Tràng i Nord-Vietnam, 1736.
Lê-dynastiet (vietnamesiskhán tự: 後朝; Nhà Lê; IPA: [ɲâː le]), også kjent som Det senere Lê-dynastiet (後黎朝; Nhà Hậu Lê – det første, tidlige Lê-dynastiet styrte fra 980 til 1009) var det lengste dynastiet i Vietnams historie, og styrte formelt sett landet fra 1428 til 1788, med et kortvarig avbrudd fra 1527 til 1533, men dynastiet hadde bare symbolsk makt i den siste delen av denne perioden.
Dynastiets offisielle begynnelse var i 1428, da Lê Lợi ble kronet etter han hadde drevet ut Míng-dynastiets hærer fra Viet Nam. I 1527 tilranet Mac-dynastiet seg tronen, og da Lê-familien gjenerobret den i 1533 måtte de fremdeles konkurrere om makten med Mạc-dynastiet i perioden som har blitt kjent som de nordlige og sørlige dynastier. Den gjeninnsatte Lê-keiseren hadde ingen reell makt, og selv om Mạc-dynastiet i 1592 hadde fått begrenset sin makt til kun et lite område før de ble endelig utryddet i 1677, holdt Nguyễn-herrene i sør og Trịnh-herrene i nord den reelle makten. Begge disse husene styrte formelt i Lê-keiserens navn mens de kjempet mot hverandre i Trịnh–Nguyễn-krigen. Lê-dynastiets styre sluttet offisielt i 1788, da et bondeopprør ledet av Tây Sơn-brødrene under Nguyễn Huệ beseiret både Trịnh og Nguyễn, i utgangspunktet i et forsøk på å gjenopprette Lê-dynastiets makt.
Under Lê-dynastiets styre ble Viet Nam utvidet fra å være en liten stat i det som i dag er Nord-Vietnam til en stat med nesten samme størrelse som det moderne Viet Nam. Også det vietnamesiske samfunnet gjennomgikk store forandringer: den tidligere buddhistiske staten ble konfuciansk etter tjue år under Míng, og Lê-keiserne satte i gang mange reformer etter kinesisk mønster, inkludert embedsmannssystemet og lovsystemet. At dynastiet ble såpass langvarig skyldtes de tidlige keisernes popularitet. Lê Lợis frigjøring av landet fra kinesisk okkupasjon og begynnelsen på en gullalder under Lê Thánh Tôngs styre ble lenge husket av det vietnamesiske folket. Til og med da borgerkrigene og de stadige bondeopprørene preget de gjeninnsatte Lê-keiserens styre var det få som våget å åpent utfordre Lê-familiens makt, i alle fall formelt, siden de fryktet at de da ville miste folkets støtte. Da Mạc-dynastiet overtok klarte de ikke å beholde makten lenge, og de ble regnet som urettmessige herskere og ikke inkludert i de senere dynastienes offisielle historieverker.
