Léo Malet gikk i lære som bankfunksjonær før han i 1925 dro foreldreløs til Paris under beskyttelse av redaktøren André Colomer som skulle øve stor innflytelse på ham i anarkistisk retning.
I Paris levde Malét som tigger, men under påvirkning av surrealistene slo han gjennom som chansonnier på kabaretteateret Vache Enragée på Montmartre. Senere begynte han å skrive og arbeidet samtidig blant annet som kontorist, filmstatist og freelance journalist (En dehors, L'insurgé, Journal de l'Homme aux Sandales, la Revue Anarchiste, etc.). Han skrev lyrikk og gikk inn i Groupe Surréaliste fra 1930 til 1949.
I 1940-årene begynte Malét å skrive kriminalromaner, og i 1942 kom romanen 120, Rue de la Gare ut. Den var begynnelsen på en lang rekke bøker om detektivhelten Nestor Burma som Malét skulle beskjeftige seg med de neste tretti årene. Spesiell er den femten binds store syklusen Nouveaux Mystères de Paris («Nye mysterier fra Paris»). Detektivhelten Burma beveger seg her gjennom ett av Paris' arrondissementer i hver av bøkene, og forfatteren viser seg som en bemerkelsesverdig skildrer av byen, dens atmosfære og dens hemmeligheter.
Bibliografi (utvalg)
120, rue de la Gare (1943)
Le cinquième procédé (1948)
Le soleil naît derrière le Louvre (1954) (første i serien «Nye mysterier fra Paris»)
