Charles Aznavour – Fransk låtskriver som har skrevet mer enn 1200 låter, sunget på 8 språk.[1]Norske Espen Lind, kjent artist, men jobber også som ren låtskriver og har skrevet låter for blant annet Beyoncé.
Låtskriveryrket kan deles opp i tekstforfatting, melodimaking, og arrangering av akkompagnementet, og det er svært vanlig at to eller flere bidragsytere samarbeider. Låtskriveren skriver imidlertid komplette låter, og vil enten gi/selge dem til en artist, eller fremføre dem selv.[5][6]
Vederlag
Enhver låt er et åndsverk, uavhengig av subjektive formeninger om låtens kvalitet, og i Norge behøver ikke låten å være hverken innspilt eller registrert for at åndsverkloven skal gjelde.[7]
Imidlertid anbefales en form for registrering, da det ellers kan være vanskelig å bevise opphavsrett i en eventuell tvist. Ideer til en låt regnes ikke som åndsverk selv om ideen er notert. I Norge har vært vanlig å sende verket som en rekommandert sending til seg selv, og ikke bryte forseglingen når man mottar den, og slik ha en verifiserbar dato som ikke kan bestrides.[8]
Låtskriveren mottar royalties, en type salgsvederlag, for hver gang et verk utnyttes forretningsmessig, det vil si hver gang låten selges som plateinnspilling eller digital lydfil (eksemplarfremstilling), og når den framføres på konsert, i radio, fjernsyn og så videre. Dersom en låt har flere bidragsytere, fordeles et vederlag prosentvis. Dette kan avtales fritt, men standard fordeling mellom en melodimaker og tekstforfatter er 50/50.[9]
I Norge står TONO for avregning og fordeling av endelig vederlag. Gramo gjør en tilsvarende jobb, men for artister og produsenter. Dette er i utgangspunktet ulike yrkesgrupper, med vern i ulike områder innen opphavsretten. Dersom man er en artist som skriver egen musikk, er man gjerne medlem begge steder.[9]
Musikkforlag
For en låtskriver vil et musikkforlag ha samme rolle som et plateselskap har for en artist; tegner kontrakt med skaperen av verk og jobber for å spre komposisjonene og fremme karrieren – altså utnyttelse, markedsføring, oppfølging og kontroll. Mange låtskrivere er imidlertid ikke dekket av et musikkforlag, enten fordi de allerede har et plateselskap som da vil stå for forlagsbiten også, eller fordi de selv administrerer sine komposisjoner.[10]
