Luftbårne styrker

Luftbårne tropper fra kp C, 1. bn, 50. inf (mek), 1st Cav Div (Airmobile) i Vietnam.

Luftbårne styrker har ofte integrert støtte fra kamphelikoptre.

Amerikanske infanterister i en luftmobil operasjon.

Fallskjermsoldater regnes som luftbårne styrker.

Luftbårne styrker eller Luftlandestyrker består av soldater og krigsmateriell som transporteres med luftfartøy og kan landsettes bak fiendens linjer ved hjelp av fallskjerm, glidefly, helikopter eller lignende transportmidler. Denne evnen gjør det mulig å sette inn styrker nesten hvor som helst, uten forvarsel. Hvor store styrkene kan være, avhenger hovedsakelig av tilgjengelige luftfartøy og deres kapasitet; med nok ressurser kan en stor styrke bruke overraskelsesmomentet til å operere effektivt i løpet av kort tid, en taktikk kjent som vertikal omfatning.^[1]

Under andre verdenskrig var Vyazma-luftlandeoperasjonen, gjennomført av det sovjetiske 4. Luftlandekorps, den største luftlandsettingen. Til tross for sin skala, endte operasjonen uten suksess.^[2]

Luftbårne styrker har som regel begrensede forsyninger og utstyr til langvarig kamp og er derfor bedre egnet til å etablere et brohode enn til å holde et område over tid. Fallskjermoperasjoner er dessuten svært sårbare for dårlige værforhold. Utviklingen innen helikopterteknologi etter andre verdenskrig har gitt større fleksibilitet for luftbårne operasjoner, og helikopterbaserte luftlandinger har i stor grad tatt over for omfattende fallskjermslipp. Likevel opprettholder mange hærer betydelige fallskjermavdelinger.

Luftbårne troppearter

Luftbårne styrker kan inndeles i fem hovedkategorier:

• Luftmobile styrker («airmobile forces», også kalt «air cavalry»): Tropper som bruker helikoptre til å forflytte seg på slagmarken.
• Luftstormtropper («air assault forces»): Enheter som kombinerer bakketropper og luftfartøyer (ofte kamphelikoptre) for å utføre offensive operasjoner.
• Lufttransportable styrker («airportable forces»): Utstyr og materiell tilpasset lufttransport, enten internt eller eksternt, og som raskt kan demonteres og settes sammen av avdelingen selv.
• Luftlandingsstyrker («airlanding forces»): Styrker som settes inn bak fiendens linjer med glidefly, egnet for å lande større grupper i én operasjon.
• Flybårne styrker («airborne forces»): Fallskjermtropper, soldater som slippes i fallskjerm fra fly for å lande på utvalgte strategiske punkter.

Begreper i russiske luftlandestyrker

Luftlande-element (russisk: «Воздушно-десантные») er en fellesbetegnelse for to typer manøverelementer: fallskjermlande- og stormlande-enheter. En divisjon der fallskjermlande-elementer dominerer, betegnes som en luftlandedivisjon, mens en divisjon med flest stormlande-elementer kalles en stormlandedivisjon.

• Fallskjermlande-element (russisk: «Парашютно-десантный»): Enheter som Fallskjermlandebataljonen i Russland hører til denne kategorien. Disse kan slippe størsteparten av styrken, inkludert soldater og viktig materiell, direkte med fallskjerm, og er dermed ikke avhengige av en flyplass i nærheten av operasjonsområdet.
• Stormlande-element (russisk: «Десантно-штурмовой»): Enheter som Stormlandebataljonen i Russland er eksempler på stormlande-elementer. Disse krever at mesteparten av soldatene og materiellet landsettes på en flyplass i nærheten av operasjonsområdet.^[3][4][5]

Se også

• Fallskjermsoldat
• Luftlandsetting

Referanser

1. Glantz, David M. Soviet military operational art: in pursuit of deep battle, Frank Cass, London, 1991 ISBN 0-7146-4077-8.
2. The Soviet Military Encyclopedic Dictionary (1983), p. 174.
3. https://info.wikireading.ru/50310
4. http://ogorin.ru/-history-/air-assault-troops.html
5. Полевой устав РККА (ПУ-39), 1939 год.