Ludvig O. Bauer var sønn av en lokomotivfører, Lars Olsen Bauer, og begynte selv ved jernbanen som ung gutt i 1882.
Arbeider, fagforeningsmann
I 1893 var han blitt lokomotivfører, og i 1918 avanserte han til lokomotivkontrollør.
Bauer var med på å stifte 1. distrikts lokomotivpersonales forening i oktober 1893, og ble da nestformann i foreningen. I 1897 deltok han på den første skandinaviske konferansen av lokomotivpersonale, avviklet i Stockholm. Han var også tidlig ute med å reise kravet om spesiell utdanning for lokomotivførere, et krav forbundet senere prioriterte sterkt.[1] Han ble valgt til formann i 1. distrikts forening, og gjorde seg bemerket både i Norsk Lokomotivmannsforbund og i det skandinaviske samarbeidet.[2]
Etter at han ble formann i NLF i 1901 var han sentral i lokomotivførernes lønnsaksjon i 1906.[2] Da han gikk av som formann i 1908 fortsatte han som forretningsfører, og opprettholdt derfor en sentral rolle i forbundet.[2] Han satt i stillingen som forretningsfører til 1916.
Da Ludvig O. Bauer fikk stilling som lokomotivkontrollør kunne han ikke lenger være medlem av NLF. Han fikk imidlertid æresmedlemskap i Kristiania distrikts forening, inntil dette ble trukket tilbake i 1922, angivelig på grunn av hans opptreden under jernbanestreiken.[2] Bauer mente selv han ikke hadde oppført seg klanderverdig, men nådde ikke fram med sin argumentasjon da han tok dette opp med forbundet.[2]
Ludvig O. Bauer jobbet ved jernbanen til han seksti år gammel gikk av som pensjonist i 1926.
Referanser
^«Ludvig O. Bauer», side 193, Olaf Ingebretsen: Først i sporet gjennom 100 år. Norsk lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993
^abcde«Ludvig O. Bauer», side 137, Alfred Skar: Norsk Lokomotivmannsforbund gjennom 60 år, NLF, Oslo 1953
Kilder
«Ludvig O. Bauer», side 137, Alfred Skar: Norsk Lokomotivmannsforbund gjennom 60 år, NLF, Oslo 1953
«Ludvig O. Bauer», side 193, Olaf Ingebretsen: Først i sporet gjennom 100 år. Norsk lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993
