Ludvig Daae Zwilgmeyer (født 9. mars1886 i Sandnes, død 3. mai1969 i Oslo) var en norsk prest, forfatter og salmedikter. Han var biskop i Skien da NS nybesatte Statskirkens øverste embeder etter at de rettelige biskoper hadde nedlagt embedene.
Liv og virke
Bakgrunn
Ludvig Daae Zwilgmeyer var sønn av sogneprest og stortingspolitiker Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855-1910) og Annie Salvesen (1862-1936).
Han var eldre bror til Dagfinn Zwilgmeyer som også var prest og salmedikter, og som også en tid var biskop i NS-kirken under krigen. Barnebokforfatteren Dikken Zwilgmeyer var hans tante.
Prest
Han ble sogneprest i Porsgrunn fra midten av 1930-årene og beholdt denne stillingen videre også etter at Norge ble okkupert, men da de fleste norske prestene la ned sine embeder i protest mot nazistene, var Zwilgmeyer tyskvennlig og stod videre i embedet i den da NS-styrte kirken.
Biskop utnevnt av Nasjonal Samling
Etter de rettelige biskoper nedla sine embeder i februar 1942, besatte NS stillingene som var blitt ledige. Dette skulle være personer som ikke ville utgjøre noen opposisjon internt.[1] Den 28. juni 1942 ble han vigslet til biskop i det nyopprettede Skien bispedømme av Einar Lothe,[2][3] med blant annet Vidkun Quisling tilstede.
Zwilgmeyer gav ut en rekke bøker; romaner, diktsamlinger og salmesamlinger, og er representert med en salme i Norsk Salmebok.
