Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.
Losbåt er en båt som tar losen ut til ankommende skip og som tar ham til lands fra avgående skip.
Loskutter ved et dampskip, maleri fra 1908.
Norge
Tøffe forhold for båt og mannskap
Losskøyte av gammel type med dekk og spriseil og fokk.
Det var fri konkurranse om alle losoppdrag i ca. 200 år – fra 1720 til 1899. Førstemann på seilskutas dekk fikk jobben – og betalingen, så det var viktig at losbåten var en rask seiler. Losene hadde plikt til å lose ethvert skip som hadde heist losflagg – dag som natt, sommer som vinter, så losen måtte ut i all slags vær for å gjøre jobben sin, så det var viktig at losbåten hadde gode sjøegenskaper.
De tidlige losbåtene var åpne båter med spriseil. Ut over 1800-tallet fikk de dekk og ble skøyter. Først i 1883 ble de kantrefrie med mer ballast, mange med jernkjøl, og de ble kravellbygget og sikre. De var bemannet av 2 mann; losen og en losgutt. Når losen var vel om bord i seilskuta, måtte losgutten ta båten til havn alene.
Les mer i den utdypende artikkelen om utviklingen av den norske losskøyte.
Senere utvikling
Norsk losbåt i Ålesund
Først i 1958 overtok Staten som eier av alle norske losbåter.
Fra 1970-tallet ble det vanlig å bygge hurtiggående losbåter og størrelsen ble da under 50 fot.
Tidlig på 1990-tallet ble det gjort forsøk med loshelikopter[1] i et samarbeid mellom losene på Fedje og Kystverket. Dette er i første rekke rettet mot skip over 30 000 tonn med farlig last (olje,gass m.m) og offshore-relaterte fartøy. Fra 2002 ble dette en fast ordning for fartøy som skal inn- og ut av olje terminalene ved Sture og Mongstad eller gassterminalen ved Kårstø.
Ved å få los ombord før de kommer inn til kysten og deretter beholde losen et stykke ut fra kysten, vil faren for grunnstøting minimaliseres og dermed minske faren for oljekatastrofer.
Andre land
Hurtiggående losbåter er nå vanlig i mange land.
Svensk losbåt
Losbåt langs en skipsside, losen iferd med å gå ombord på fartøyet som skal loses
Tor Borch Sannes. Båtbyggeren Colin Archer. Norsk maritimt forlag, 1984. 431 s. (Revidert ettbinds-utgave av: Colin Archer : skipene (1978) og Colin Archer : skøytene og lystbåtene (1979)) ISBN 82-90319-05-3
Hartvig W. Dannevig og Jo van der Eynden:Skagerak. Fiskerens historie Gyldendal Norsk Forlag 1986. ISBN 82-05-16727-3
Jarle Georg Bjørklund og Arne Emili Christensen:Peder Norden Sølling – Den dekkede losbåtens far Utgitt av Kystverkmusea i samarbeid med Kystverket 2012 ISBN 978-8292994-02-3
