En long snapper øver på field goals med sin posisjonstrenerDiagram for en puntformasjon, longsnapperen indikert med en blå "DS"I den tradisjonelle eller "cup" puntformasjonen er long snapperen centeren på den indre linen (#58 i blått)Tradisjonell formasjon for field goals med long snapperen i midten
En long snapper (eller deep snapper) er en special teams spesialist i amerikansk fotball hvis oppgave det er å snappe ballen over lengre distanser, vanligvis rundt 15 yards for et punt og 7 til 8 yards under forsøk på field goals og ekstrapoeng.
Under forsøk på field goals og ekstrapoeng er det en holder som tar imot snappet, omtrent 7 til 8 yards bak long snapperen. Under punts tar punteren imot snappet, omtrent 13 til 15 yards fra long snapperen. Etter et punt snap må snapperen følge opp med å blokkere, og deretter løp ned banen og forsøke å stanse motstanderlagets punt returner fra å flytte ballen fremover. Dersom puntet ikke blir tatt imot er det snapperens ansvar å sorge for at ballen ikke går inn i målsonen, eller spretter tilbake for et tap på yards fra puntet. Størsteparten av snappere på idrettens høyeste nivå er spesialister, som betyr at de kun spiller som snapper eller har svært begrenset ansvar i andre posisjoner.
Et bra punt snap skal treffe målet, punterens hender rundt hoftehøyde, etter mellom 0,65 og 0,75 sekunder[1] og med en tett spiral for å gjøre det letter å ta imot. Et dårlig snap treffer ikke målet og kan føre til et forsinket punt eller tvinger punteren inn i en vanskelig situasjon.
Posisjonen har ikke alltid vært en dedikert posisjon. Frem til rundt 2000-tallet ble posisjonen fylt av en tilfeldig spiller eller lineman som ikke fikk spilletid, og idéen om å ha en dedikert long snapper på laget virket latterlig. Over tid begynte lag å innse hvor viktig posisjonen var, da et dårlig snap kunne føre til en tapt kamp. Siden 2000-tallet har lag ikke bare begynt å trene og rekruttere long snappere, men spillere har fått idrettsstipend som long snappere.[2]
I NCAA
I college kan hvilken som helst av de 11 spillerne å puntinglaget bevege seg ned banen så snart playet har begynte (i motsetning til i NFL hvor kun to spillere, venstre og høyre gunner, som kan bevege seg forbi scrimmagelinjen før ballen blir sparket). Dette resulterer i at flere lag bruker et "spread punt" eller "rugby-style" system som skal maksimere dekning ned banen og gjøre det vanskeligere for returnere å løpe langt med ballen etter mottakelse.
Forsvarsspillerne i NCAA som spiller overfor long snapperen har heller ikke lov til å komme i kontakt med long snapperen før 1 sekund etter at ballen har blitt snappet.[3]
I NFL
I motsetning til i college har NFL ingen regler for hvor lenge forsvaret må vente etter et snap før de kan komme i kontakt med long snapper. Derimot er det ingen forsvarsspillere som kan stille seg opp direkte overfor long snapperen når angrepet er i en sparkeformasjon. Dommere pleier vanligvis å håndheve denne regelen ved å gi beskjed til spillere som bryter den før selve snappet. Dersom defensive linemanen flytter seg til en lovlig posisjon før ballen blir snappet, blir det ikke blåst for straffe.
Før spillerne spesialiserte seg var long snapperen vanligvis en spiller som i hovedsak spilte en annen posisjon, vanligvis reserver for centeren da disse hadde trening med å snappe til en quarterback, som i for eksempel shotgunformasjonen stiller seg opp et stykke fra offensive linen. Et nyere eksempel er Allen Aldridge, som var en linebacker for Detroit Lions, men også spilte som lagets long snapper.[4] Dette gjorde det mulig for laget å inkludere en ekstra spiller i spillerstallen. Per i dag har alle lag i NFL en spesialisert long snapper.
Long snappere er vanligvis blant de minst kjente i NFL som et resultat av deres relativt usynlige rolle på banen og det lave antallet snaps de spiller. De blir vanligvis også ikke draftet eller byttet, og plukkes heller opp som udraftede free agents, med noen få unntak:
Todd Thomas var den første spilleren som ble draftet for sine ferdigheter som long snapper, i femte runde (#124) av NFL Draft i 1981 av Kansas City Chiefs.[5] Han var Chiefs' long snapper i 1981-sesongen,[6] men ble etter den sesongen i hovedsak brukt som en tight end/tackle.
Patrick Mannelly ble plukket opp i sjette runde (#189) av NFL Draft i 1998 av Chicago Bears for hans ferdigheter som long snapper.[7] Han er kjent som den første spilleren som ble draftet kun for å spille long snapper. Informasjon fra draftet har ham registrert som en Guard fra Duke UNiversity, men han var Bears' long snapper fra sin første sesong og utover. I 2019 ble prisen for den beste long snapperen i college football oppkalt etter ham.[8]
Dan O'Leary ble draftet i sjette runde (#195) av NFL Draft i 2001 av Buffalo Bills, men ble draftet som en tight end.
Flere andre spillere som endte opp med å bli lagets long snapper i sin andre sesong har blitt draftet, men da under andre posisjoner. For eksempel var Brad St. Louis listet som tight end i 2000 og Jake Ingram som center i 2009.
Til tross for anonymiteten kan et lag som mangler en god long snapper slite. Et kjent eksempel var 5. januar 2003 under wildcardrunden av sluttspillet i 2002-sesongen mellom San Francisco 49ers og New York Giants. I seriespillet hadde Giants slitt med field goals på grunn av mangelen på en erfaren long snapper, og signerte den pensjonerte Trey Junkin for sluttspillkampen. Junkin endte opp med å bomme med en snap på et forsøk på field goal som kunne ha vunnet kampen for Giants, som på et punkt hadde holdt en 38–14 ledelse.[10]Cincinnati Bengals' Brad St. Louis var en annen long snapper som, i tillegg til å ha bommet med to viktige snaps i 2005 (wildcardrunden mot de eventuelle ligamestrene Pittsburgh Steelers) og 2006, i 2009 presterte å ha fem dårlige snaps på field goals eller ekstrapoeng (som ledet til bom, blokkerte spark eller avbrutte forsøk) i sesongens fem første kamper, som førte til at den da ti-årige veteranen ble kuttet fra laget.
I 2008 var det Pittsburgh Steelers som hadde problemer med long snapperen. Under en kamp mot New York Giants 26. oktober 2008 hadde lagets vanlige long snapper, Greg Warren, pådratt seg en skade som senere skulle vise seg å være et revnet korsbånd. Linebacker James Harrison, som i 2003 hadde vært long snapper for NFL EuropasRhein Fire, meldte seg frivillig til å erstatte Warren. I fjerde kvarter snappet Harrison ballen over punter Mitch Berger hode og inn i målsonen for en safety. Dette utlignet til uavgjort og gav Giants en god posisjon på banen etter neste avspark, som førte til en touchdown som gav Giants ledelsen sent i kampen.[11] Warren revnet igjen korsbåndet i desember 2009, men dette skjedde på siste play av en kamp mot Green Bay Packers 20. desember, som gav Steelers nok tid til å signere en erstatning i Jared Retkofsky, som de også signerte for å erstatte Warren etter skaden i 2008.
I 2012 var Raiders' long snapper Jon Condo skadet og erstattet med Travis Goethel, en linebacker, for en kamp mot San Diego Chargers. To ganger i kampen klarte ikke punter Shane Lechler å ta imot snaps som hadde truffet bakken før de nådde ham. På et annet forsøk stilte Lechler seg opp mye nærmere scrimmagelinjen enn hva som er normalt for en punt, for å kutte ned distansen Goethel måtte snappe ballen. Selv om snappen var god, førte den korte distansen til at punten ble blokkert.
/cdn0.vox-cdn.com/uploads/chorus_asset/file/8162341/Chicago_Tribune_Bears_1998_NFL_Draft_Patrick_Mannelly_Windy_City_Gridiron_Jack_Silverstein.jpg){kind=link}
