«Long, Long, Long» er en ballade i vals-takt som ble skrevet av George Harrison. Den ble fremført og utgitt av The Beatles på deres dobbelt-album The Beatles i 1968.
Harrison i 1980: «Den som representerer «You» i «Long, Long, Long», er Gud. Akkordene som benyttes, er inspirert av «Sad-Eyed Lady of the Lowlands» – altså D til E-moll, A og D.»[1]
«Sad-Eyed Lady of the Lowlands» som Harrison refererer til, er en sang som Bob Dylan ga ut på Blonde On Blonde i 1966. Tekstens jeg i «Long, Long, Long» har funnet fred med seg selv og føler at mye av foregående stunder i livet har vært bortkastede affærer. Sangens struktur er at Harrison synger noen lavmælte strofer hvorpå Ringo Starr svarer med markante tromme-synkoper (à la det han gjorde på A Day in the Life). Slik fungerer de to første versene. Mellomverset er mer høylytt før det roer seg ned i siste vers. Noe refreng er ikke inkludert. Avslutningen virker mystisk og har en viss sakral stemning over seg.
Mange innspillingsøkter som ble foretatt av The Beatles høsten 1968, var preget av dårlig stemning innad i gruppa. Da de skulle spille inn «Long, Long, Long» var det god stemning i studio med masse spøk og latter. De brente indisk røkelse til ergrelse for studio-ansatte. Sekstisyv tagninger måtte til før de ble fornøyde, og til å begynne med het sangen «It's Been a Long, Long, Long Time». Ringo Starr spilte trommer, Paul McCartney spilte orgel og Harrison selv akustisk gitar med capo på tredje bånd (slik at han kunne spille de nevnte akkorder D, E-moll og A uten å bruke barrè-grep). Det ble benyttet åttesporsteip. John Lennon deltok ikke på innspillingen.[2]
Noen hadde plassert en Blue Nun vinflaske på en Leslie høyttaler, og da McCartney traff en spesiell orgeltone på avslutningspartiet, begynte høyttaleren og flaska å vibrere. Vanligvis ville de fleste artister bare flyttet flaska vekk fra høyttaleren. Men Harrison og de andre syntes lyden av flaska som vibrerte var såpass interessant at en mikrofon ble satt opp ved flaska. Starr fulgte opp med en trommevirvel og Harrison dundret løs på gitarstrengene.[2]
Dagen etter la Harrison på sin vokal to ganger samt enda en akustisk gitar. McCartney la på bass. 9. oktober fikk sangen sin endelige tittel hvor Harrison og McCartney la på harmonivokal. Det som gjensto, var et piano på mellompartiet, og oppgaven ble gitt til Chris Thomas. Han mener å ha startet opp klokka 22:00 og holdt på i fire timer før The Beatles var fornøyd.[3][4]
George Harrison spilte aldri «Long, Long, Long» offentlig i konsertsammenheng. Det er ellers verd å merke seg at Bealtes-sangen «Wait» fra Rubber Soul starter med setningen: «It's been a long time...»
Personell
Referanser
- ^ Harrison, George (1980). I Me Mine. London: Phoenix. ISBN 0753817349
- ^ a b Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 159
- ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 160
- ^ Ryan, Kevin & Kehew, Brian (2006) Recording the Beatles, Curvebender Publishing ISBN 978-0-978-52000-7 s. 502
Eksterne lenker
Autoritetsdata
