Lokaltog er en type persontog som kan defineres et sted mellom forstadsbane og regiontog, men det finnes ingen eksakt avgrensning. Disse togene betjener i hovedsak reisende mellom større byer, gjennom byenes forsteder og til nærliggende mindre byer og tettsteder. Sammenlignet med regiontog har lokaltogene som regel stopp på flere stasjoner og hyppigere avganger. Lokaltog tilsvarer omtrent det som på tysk kalles S-Bahn (Stadtschnellbahn), svensk pendeltåg, og engelsk suburban/commuter rail (forstads-/pendlertog).
Lokaltog i ulike land
Tyskland: S-Bahn, byhurtigbane i flere større tyske byer
Frankrike: RER (Réseau express régional d'Île-de-France), nettverk av hurtige lokaltog i Paris
England: Crossrail (Elizabeth Line), tverrgående lokaltogforbindelse gjennom London under bygging
Lokaltogene opererer i Bergen, Stavanger og i sentrum av Oslo (Skøyen–Oslo) på samme infrastruktur som regiontog og fjerntog, men har et tettere stoppmønster og benytter da en del stasjoner og holdeplasser som de andre togene kun kjører forbi. I Oslo går lokaltog i ytre områder på egne spor, den gamle svingete linjen med mange stoppesteder, mens øvrige tog kjører på nye rette linjer med få stasjoner.
Vys lokaltognett i Oslo-området dekket til desember 2022 flere kilometer bane (553) og hadde flere stasjoner (108) enn noen annet tilsvarende lokaltogsystem i Norden.
Utenfor Oslo-regionen var det lokaltåg-linjer Steinkjer – Trondheim – Røros (Trønderbanen), Bergen – Arna, Flåm – Myrdal, Notodden – Porsgrunn, Nelaug – Arendal, Rognan – Bodø (Saltenpendelen) og Stavanger – Egersund (Jærbanen).[1]
Følgende lokaltoglinjer kjøres i Norge fra 11. desember 2022:[2][3][4]
L1Spikkestad – Asker – Slependen – Sandvika – Stabekk – Skøyen - Oslo S – Alna – Grorud – Lørenskog – Lillestrøm — 31 stasjoner — 82,2 km
L2Stabekk – Skøyen – Oslo S – Hauketo - Kolbotn - Oppegård - Ski – 19 stasjoner – 33,3 km