Lofoten prestegjeld opphørte og ble delt i 1740, ved at hovedsognet Buksnes, sammen med kapellaniene Borge og Flakstad ble egne sognekall.
Historikk
Boknes í Lófót sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Buksnes antas å ha blitt hovedsogn i Lofoten prestegjeld i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I Reformatsen 1589 var Bygnæs hovedkircke i Lofothens Præstegjeld, hvor tre prester som skulle betjene fire kirker og et korshus, Sognepresten hadde Buksnes og Hol kirker, en residerende kapellan Borge, mens Flakstad kirke og Moskenes korshus skulle betjenes av en domestico sacellano, dvs. en kapellan boende hos sognepresten.[4]
