Litauens skytterforbund (LSS)(Lietuvos šaulių sąjunga), er en frivillig forsvarsorganisasjon støttet av den litauiske stat. Aktivitetene er på tre hovedområder, nemlig kamptrening, spesialisttrening og trening for sivil motstand. LSS er organisert i ti avdelinger (en for hvert fylke). Medlemskapet omfatter juniorskyttere, skyttere, seniorskyttere og støttemedlemmer.
Historie
Litauens skytterforbund ble grunnlagt i 1919 etter modellen til den tsjekkiske Sokolbevegelsen, det finske beskyttelsekorps og den sveitsiske militshæren. Forbundet har deltatt i de litauiske uavhengighetskriger 1919-1920 og i Klaipėdaopprøret 1923. I løpet av 1920- og 1930-årene ble det gradvis mer og mer underordnet den litauiske hæren. Statusen endret seg fra et forbund til en heimevernorganisasjon.[1]
22. juni 1941 invaderte Nazi-Tyskland Sovjetunionen og de tre baltiske statene, som hadde blitt okkupert av Sovjetunionen i 1940. Opprinnelig ble tyskerne behandlet som "frigjørere", men situasjonen utviklet seg senere til en "passiv motstand" mot nazistene. Under nazistenes okkupasjon dannet tidligere medlemmer av Litauens skytterforbund flere undergrunnsorganisasjoner, som Laisvės šauliai (Frihetens skytter)[2], med mål om å gjenopprette Litauens uavhengighet. Da sovjeterne kom tilbake i midten av 1944, sluttet mange skyttere seg til de litauiske partisanene og utkjempet en geriljakrig mot Sovjetunionen.
Ved den andre sovjetiske okkupasjon 1944 ble LSS inkludert i den litauiske motsstansbevegelse, Lietuvos laisvės kovos sąjūdis, som frem til 1953 førte en geriljakrig mot den sovjetiske hæren og KGB. Under glasnost og Litauens kamp for frihet ble LSS gjenopprettet i 1989. Medlemmene av det gjenopprettede LSS var aktive i reformbevegelsen, de var spesielt aktive i å vokte det litauiske parlamentet og andre statsbygg under januarhendelsene i 1991 og senere.[1]
Oppdrag
Den litauiske stat har gitt Litauens skytterforbund i oppdrag å i fredstid trene innbyggerne i Republikken Litauen for væpnet og ikke-voldelig sivil motstand, for å bidra til å sikre offentlig sikkerhet, til å forsvare republikkens uavhengighet og integritet med vilje og våpen.[3]
Litauens skytterforbund skal også være forberedt for at i tilfelle av fiendtlig aggresjon, støtte det litauiske forsvar med kampstyrker, bistå med andre enheter for å opprettholde offentlig orden, beskytte kritisk infrastruktur, gjennomføre væpnet og ikke-voldelig sivil motstand i okkupert territorium for å avskrekke en fiende, og i alminnelighet forsvare republikkens uavhengighet og borgernes sikkerhet.[3]
Organisasjon
Litauens skytterforbund er en statsstøttet frivillig forsvarsorganisasjon som forener mennesker som vil forsvare Republikken Litauen. Forbundet opererer i samsvar med loven om LSS vedtatt av Litauens parlament og med forordninger utstedt av Litauens forsvarsdepartement. Selv om LSS utfører noen av oppgavene som statlige myndigheter er tildelt, er det en ideell organisasjon og selvstendig juridisk person.[3]
Sentral organisasjon
Sjefen for LSS, der er utnevnt av Forsvarsministeren med godkjenning av LSS sentralråd, leder virksomheten. Sidestilt med ham er LSS sentralråd, LSS kontrollkommisjon og LSS æresdomstol samt LSS ledergruppe. Underordnet ham er LSS-staben och LSS ti avdelinger, en for hvert av Litauens ti fylker.[3]
Treningen i LSS utføres i henhold til tre programmer med forskjellige orienteringer, grønn, gul og rød. Grønn er kamptrening, trening for objektbeskyttelse og kommandotrening, gul er spesialisttrening, rød er trening for sivil motstand.
Grønn trening
Hovedmålet for Skytterforbundets kampenheter er å støtte forsvaret med trente skyttere som er i stand til å utføre territorielt forsvar, patruljer, overvåkning av områder, kampstøtte og samle og overføre taktisk etterretning. I fredstid blir de tildelt forskjellige enheter i militæret, og sammen med dem forberede de seg på å utføre oppgavene som er gitt i de statlige forsvarsplanene. I tilfelle krig blir stridende en integrert del av de litauiske væpnede styrker og underkaster seg operasjonslederen.[6]
Objektbeskyttelsesenheter utfører beskyttelse av tildelte objekter under både fred og krise. Det skal bemerkes at i krisetider eller krig, må sikkerhetsskyttere ikke bare kunne beskytte, men også forsvare tildelte gjenstander, så deres militære opplæring dekker ikke bare objektbeskyttelse, men også informasjonsinnsamling, overvåking, teknisk anerkjennelse og territoriell forsvar.[6]
De fleste skyttere som velger det grønne treningskurset fokuserer på kommandoenheter. Foremålet for disse er å støtte handlingene til statlige og kommunale myndigheter for å sikre offentlig orden og sivil beskyttelse i tilfelle krise eller krig. Disse enhetene vil først og fremst følge ordrene og instruksjonene fra institusjonene gitt av beredskapslovgivningen (kommunedirektør og militærkommandant). Deres like viktige oppgave er å være forberedt på å organisere og utføre beskyttelsen av tildelte objekter og territorier, samt å observere området og samle og overføre taktisk rekognosering, logistisk og medisinsk støtte, organisere og utføre væpnet sivil motstand i fiendens okkuperte territorium. Kommandoenhetene skal være større i antall og forberedt ikke bare på å tilegne seg militær kunnskap og ferdigheter, men også til å samarbeide og jobbe sammen med politi, brann og redning, grensevakt og sikkerhetsteneste. Kommandoeneheter skal være tilstrekkelig allsidige - i stand til å håndheve den offentlige orden, for eksempel portforbud, og kunne delta i kamp i et avgjørende øyeblikk for å forsvare et utpekt område.[6]
Gul trening
Denne retningen er en av de viktigste i LSS. To typer av spesialister er opplært: militær og sivil. Militær - skarpskytter, ammunisjonsrydning og samband. De utdannede LSS-spesialistene i disse områdene vil være klare til å støtte LSS kampenheter eller til å bli med i objektbeskyttelsesenheter og styrke dem på et eller annet område. Når det gjelder sivile spesialister, ville de få minst mulig militær trening, men ville utnytte sin sivile utdanning. LSS har en overflod av spesialister på forskjellige felt som forsvaret ville trenge under en krise eller krig.[6]
Rød trening
De viktigste deltakerne i denne typen av trening er støttemedlemmer, seniorskyttere og juniorskyttere. Hovedmålet for de sivile motstandskjempere er å hjelpe motstandsbevegelsen og hele det litauiske samfunnet med å forberede seg om nødvendig motstand. Denne treningen vil omfatte både væpnet motstand og ubevæpnet ikke-voldelig motstand. Det er planlagt at disse skytterne være i stand til å koordinere og utføre ikke-voldelig motstand på fiendtlig okkupert territorium, gi støtte til deltakere i væpnet sivil motstand, følge ordre og instrukser fra kommunedirektøren og militærkommandanten. Seniorskyttere ville spille en viktig rolle på dette området av ikke-voldelig motstand. Deres livserfaring og autoritet ville være hjørnesteinene i å mobilisere publikum til å motstå okkupanten. De skal være forberedt og kunne organisere stevner, demonstrasjoner og ulydighetshandlinger til okkupantene. De vil være initiativtakere og arrangører av slike arrangementer og promoteringer dersom situasjonen krever det. I fredstid må skyttere ta initiativ ikke bare til å forberede seg, men også for å trene embetsmenn og tjenestemenn i kommunale og statlige institusjoner innen sivil motstand.[6]
Distinksjoner
LSS distinksjoner viser ikke ikke militære grader, men til stillinger i organisasjonen.[7]
Sjefen for LSS
Stedfortreder til sjefen for LSS
Stedfortreder til sjefen for LSS, leder for juniorskyttere
^Bernardinai.lt, Mindaugas Nefas (29. mars 2013). «Mindaugas Nefas: Šauliai Lietuvos partizaniniame kare». Bernardinai.lt. Besøkt 26. oktober 2024. «Dar kalbant apie nacių okupaciją, 1942 metais Lietuvoje buvo įkurta pogrindinė organizacija: Laisvės šauliai, kurie veikė ir Antrosios sovietų okupacijos pradžioje. MGB tardytojai atkakliai siekė išsiaiškinti, ar tai ta pati organizacija, ar ne. Tąsa akivaizdi vien pažvelgus į naujos organizacijos pavadinimą.»