Kulturmiljø er ifølge § 2 i den norske kulturminneloven definert som «områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng».
Kulturmiljø og -landskap utvider det romlige perspektivet på kulturminnene. Kulturmiljø gir sammenhengen eller helheten som enkeltobjektene inngår i, mens kulturlandskap gir sammenhengen mellom natur- og kulturmiljø.
Kulturmiljøer kan avgrenses på ulike geografiske størrelsesnivåer. De enkelte kulturminnene inngår i ulike sammenhenger, og kulturmiljøene er ikke entydige størrelser. De avgrenses ut fra situasjon og formål. Eksempler er helhetlige bygningsmiljøer med en klar romlig avgrensning, områder med stor tidsdybde (kulturminner fra ulike tidsperioder) og funksjonelle systemer som viser bruk av ressurser i ulike økologiske soner – fra naustet ved fjorden via gården til setra og jaktbua på fjellet.
Klart kulturbetingete, gamle biotoper, som også kan kalles «biologiske kulturminner», inngår i kulturminnebegrepet og kan derfor også inngå i kulturmiljøer. Også andre naturelementer kan inngå som del av den helhet og sammenheng kulturmiljøet utgjør, men avgrensningen av kulturmiljøet vil ta utgangspunkt i det menneskeskapte eller –påvirkete.
Fredningen skal «ivareta og sikre et nasjonalt kulturhistorisk og arkitektonisk enestående fjordgårdsanlegg». Det argumenteres også at kulturmiljøet er en «kilde til kunnskap og forskning om levekår og driftsform knyttet til landbruket».[6]
Det store området er hjem til østsamisk kultur, der russisk og ortodoks historie har hatt en stor betydning. Skoltebyen er det «viktigste kulturminneområde for den østsamiske historien og for den gjenlevende østsamiske kulturen i Norge».[8]
Sølvverket er «Norges første bergverk i varig drift» og var et av Europas største i tidligere år.[9] Stedet er også en «del av et stort frilufts- og rekreasjonsområde» på Kongsberg.[10] Det store gruvefeltet er også kjent for sine mange skjerp og underjordiske gruvesystemer.[9]
Hoved: [8] Bebyggelse: [9] Kulturhistorie: [10] I dag: [11]
Som kysttettsted har det nasjonal verdi og har tidligere vært et viktig handelsknutepunkt.[11] «Det gamle bygningsmiljøet er usedvanlig komplett» og presset om ny utbygging på stedet er grunnlaget for fredningen av Sogndalstrand.[11][12]
Området stod lenge ubebygd, men da Akerselva ble industrialisert var bebyggelsen «uvanlig helhetlig».[13] Det er også «stilretning som har sin bakgrunn i 1800-tallets nyvakte historiske nysgjerrighet» som skaper et historisk viktig kulturmiljø.[14]
Sør-Gjæslingan blir beskrevet som «et særegent fiskevær med stor kulturhistorisk verdi». Det er et tidligere attraktivt fiskeriområde, men er nå fraflyttet. Likevel har stedet bevart «det særpregete bygningsmiljøet».[15]
«Med fredningen vil en unik kilde til kunnskap, opplevelse og bruk sikres for alle. Bygdøy kulturmiljø innehar stor variasjon av natur- og landskapstyper med rikholdige og godt bevarte kulturspor.»[16]
"Formålet med fredningen er å bevare et av landets viktigste fiskevær. Henningsvær er et godt eksempel på kystens utviklingshistorie – som viser utviklingen fra rorvær til moderne fiskevær med variert næringsvirksomhet fra begynnelsen av 1800-tallet til i dag." [2][3]
^«Freda kulturmiljø - Riksantikvaren». 11. desember 2019. Besøkt 11. februar 2021. «Sidan 1992 har Riksantikvaren hatt fredningsmyndighet og utarbeidd retningslinjer og kriterium for fredingsarbeidet. Å frede eit kulturmiljø etter kulturminnelova er ein omfattande prosedyre, og endeleg vedtak vil bli gjort av Kongen i statsråd. Per i dag er tolv kulturmiljø i Noreg freda. | Riksantikvaren har satt i gang arbeid med freding av Henningsvær kulturmiljø i Nordland.»
^abc«Henningsvær – prosjekt kulturmiljøfredning». Riksantikvaren. 14. desember 2019. Besøkt 17. oktober 2022. «14. oktober 2022 ble kulturmiljøet i Henningsvær fredet av Kongen i statsråd.»
^Riksantikvaren (19. februar 2010). «Fredningssaken (Havrå)» (på norsk). Miljøstatus.no. Arkivert fra originalen 17. april 2011. Besøkt 1. oktober 2010.
^Riksantikvaren (19. februar 2010). «Fredningssaken (Ulstein)» (på norsk). Miljøstatus.no. Arkivert fra originalen 17. april 2011. Besøkt 1. oktober 2010.
^Riksantikvaren (4. juni 2009). «Skoltebyen Neiden» (på norsk). Miljøstatus.no. Arkivert fra originalen 14. april 2011. Besøkt 1. oktober 2010.
^abRiksantikvaren (19. februar 2010). «Kongsberg Sølvverk» (på norsk). Miljøstatus.no. Arkivert fra originalen 14. april 2011. Besøkt 2. oktober 2010.
^Riksantikvaren (19. februar 2010). «Området i dag (Kongsberg)» (på norsk). Miljøstatus.no. Arkivert fra originalen 14. april 2011. Besøkt 2. oktober 2010.
^abRiksantikvaren (19. februar 2010). «Sogndalstrand» (på norsk). Miljøstatus.no. Arkivert fra originalen 14. april 2011. Besøkt 2. oktober 2010.
^Riksantikvaren (19. februar 2010). «Birkelunden» (på norsk). Miljøstatus.no. Arkivert fra originalen 17. april 2011. Besøkt 2. oktober 2010.
^Riksantikvaren (19. februar 2010). «Bebyggelsen (Birkelunden)» (på norsk). Miljøstatus.no. Arkivert fra originalen 14. april 2011. Besøkt 2. oktober 2010.
.JPG)
.jpg)
