Canadas visestatsminister (engelsk: Deputy prime minister of Canada, fransk: Vice-première ministre du Canada) er landets viseregjeringssjef.
Historie
Stillingen som visestatsminister ble opprettet av Pierre Trudeau i 1977, i stor grad som en anerkjennelse av Allan MacEachens lange virke.[1]
Før denne ble opprettet var stillingen som seniorminister en seremoniell stilling, som ble brukt på en liknende måte og med samme plass på rangordenen.[1] Hvis statsministeren var fraværende, skulle seniorministeren fungere på vegne av denne.[2]
Seniorminister
Canadas liberale parti
Visestatsminister
Canadas liberale parti
Canadas konservative fremskrittsparti
Canadas konservative parti
Bilde
|
Navn (født–død)
|
Embetstid
|
Parti
|
Andre stillinger
|
Statsminister
|
Regjering
|
Ref.
|
|
Allan MacEachen (1921–2017)
|
16. september 1977–4. juni 1979
|
|
Liberal
|
President for Det kongelige råd
|
Pierre Trudeau
|
20.
|
[4]
|
|
Embetet ubesatt
|
4. juni 1979–3. mars 1980
|
|
Progressiv-konservativ
|
—
|
Joe Clark
|
21.
|
|
|
Allan MacEachen (1921–2017)
|
3. mars 1980–30. juni 1984
|
|
Liberal
|
Finansminister (til 1982)
|
Pierre Trudeau
|
22.
|
[5]
|
Secretary of State of External Affairs (fra 1982)
|
|
Jean Chrétien (1934–)
|
30. juni 1984–17. september 1984
|
|
Liberal
|
Utenriksminister
|
Joe Turner
|
23.
|
[5]
|
|
Erik Nielsen (1924–2008)
|
17. september 1984–30. juni 1986
|
|
Progressiv-konservativ
|
President for Det kongelige råd (til 1985)
|
Brian Mulroney
|
24.
|
[5]
|
Forsvarsminister (fra 1985)
|
|
Don Mazankowski (1935–2020)
|
30. juni 1986–25. juni 1993
|
|
Progressiv-konservativ
|
President for Det kongelige råd
|
[5]
|
Regjeringens leder i Underhuset (til 1989)
|
President of the Treasury Board (1987–1988)
|
Landbruksminister (1988–1991)
|
Finansminister (fra 1991)
|
|
Jean Charest (1958–)
|
25. juni 1993–4. november 1993
|
|
Progressiv-konservativ
|
Industriminister
|
Kim Campbell
|
25.
|
[5]
|
|
Sheila Copps (1952–)
|
4. november 4 1993–30. april 1996
|
|
Liberal
|
Miljøminister (til 1996)
|
Jean Chrétien
|
26.
|
[5]
|
Minister for multikulturalisme og statsborgerskap (fra 1996)
|
|
Embetet ubesatt [a]
|
30. april 1996–19. juni 1996
|
|
Liberal
|
|
|
Sheila Copps (1952–)
|
19. juni 1996–11. juni 1997
|
|
Liberal
|
Minister for multikultralisme og statsborgerskap (til 1996)
|
[5]
|
Minister for den canadiske kulturarven (fra 1996)
|
|
Herb Gray (1931–2014)
|
11. juni 1997–15. januar 2002
|
|
Liberal
|
—
|
[5]
|
|
John Manley (1950–)
|
15. january 2002–12. desember 2003
|
|
Liberal
|
—
|
[5]
|
Finansminister (fra 2002)
|
|
Anne McLellan (1950–)
|
12. desember 2003–6. februar 2006
|
|
Liberal
|
Solicitor General of Canada (til 2005)
|
Paul Martin
|
27.
|
[5]
|
Minister for samfunnssikkerhet og beredskap (fra 2005)
|
|
Embetet ubesatt [b][c]
|
6. februar 2006–20. november 2019
|
|
Konservativ
|
—
|
Stephen Harper
|
28.
|
|
|
Liberal
|
Justin Trudeau
|
29.
|
|
Chrystia Freeland (1968–)
|
20. november 2019–
|
|
Liberal
|
Minister of Intergovernmental Affairs (til 2020)
|
[5]
|
Finansminister (fra 2020)
|
Fotnoter
Type nummerering
- ^ Embetet som visestatsminister var en kort tid ubesatt i 1996, da Copps – etter å ha blitt utfordret på sitt valgkampløfte fra 1993 om å fratre hvis regjeringen ikke opphevet vare- og tjenesteskatten – trakk seg fra Parlamentet og kjempet om sitt sete i et suppleringsvalg. Chrétien utnevnte ikke en erstatter under Copps’ fravær fra parlamentet. Etter å ha vunnet suppleringsvalget og kommet tilbake til parlamentet, ble hun gjenutnevnt til embetet.
- ^ Harper utnevnte ikke en visestatsminister, selv om Lawrence Cannon i praksis ble utnevnt til nr. to bak Harper i rangorden. Etter Cannons nederlag i valget i 2011, ble Leder av regjeringen i Senatet, Marjory LeBreton, utnevnt til den fremste ministeren som fungerte for Harper i dennes fravær. Etter at LeBreton trakk seg, ble den daværende finansministeren Jim Flaherty og deretter Joe Oliver utnevnt til den neste i rekken.
- ^ Justin Trudeau utnevnte heller ikke en visestatsminister under sin første mandatperiode, selv om Ralph Goodale hadde blitt utpekt til å fungere for Trudeau i tilfelle denne ble arbeidsudyktig. Chrystia Freeland ble utnevnt til visestatsminister etter valget i 2019, da Goodale ble beseiret.
Referanser
- ^ a b Ottawa Citizen, "A Heartbeat From The Top", Charles Lynch, 10. november 1982, s. 3
- ^ a b The Gazette (Montreal), "Hellyer Appointed No.2 Man To Rule In Trudeau's Absence", 1. mai 1968, s. 3
- ^ Reading Eagle, "Hellyer Quits Cabinet Job", P, 24. april 1969, s. 7
- ^ «Twentieth Ministry». Guide to Canadian Ministries since Confederation. Government of Canada. Besøkt 12. juli 2024.
- ^ a b c d e f g h i j k «Canada Ministries, etc.». Rulers.org. Besøkt 12. juli 2024.