Likkledet i Torino

Siden 1300-tallet har kristne hevdet at «Likkledet i Torino» er det tøystykket som Jesus fra Nasaret ble pakket inn i etter korsfestelsen. På kledet er et svakt bilde som likner en mann. Utsnittet til venstre viser det første fotografiet av «Jesu hellige ansikt» på tøystykket, tatt av Secondo Pia i 1898. Til høyre er bildet gjengitt som et fotografisk negativ med større kontraster.^[1]

Giulio Clovios kirkemaleri fra rundt 1540 viser hvordan for- og baksida av Jesu døde kropp er avsatt som et «mirakuløst» avtrykk på kledet. I 1578 endte liksvøpet i Torino der det ble den katolske kirkens viktigste relikvie. Etter grundige analyser betrakter kirken i dag kledet som et ikon laget i middelalderen.

Likkledet i Torino (latin Sindon Taurinensis og italiensk Sindone di Torino), også omtalt som Det hellige likkledet (italiensk Sacra Sindone eller Santa Sindone) og liknende, er et 4,4 meter langt og 1,1 meter bredt tøystykke av lin med avtrykket etter en mann, som kristne siden 1300-tallet har påstått er liksvøpet til Jesus fra Nasaret.^[2][3] Kledet regnes som kristenhetens viktigste relikvie (hellige levning). Undersøkelser har vist at bildet er laget i middelalderen, og den katolske kirken omtaler det i dag også som et ikon.^[4]

Det lange tøystykket har to avtrykk eller svake bilder som forestiller for- og baksida av en naken mannskropp med hendene i kors over skrittet. Figuren har spor etter skader som kan passe med torturen de fire evangeliene i Bibelen forteller om fra Jesu korsfestelse. Personframstillingen^[5] likner arketypen av den lidende Kristus i middelalderens kirkekunst, med smalt ansikt, langt hår og skjegg i tradisjonen fra «Jesu hellige ansikt» og acheiropoieton, «mirakuløse» Jesus-portretter på ansiktsduker, treskulpturer og ikonmalerier.

Den eldste kjente omtalen av kledet knytter det til Frankrike i 1356.^[6] I 1532 ble linduken skadet i brann. Siden 1578 er tøystykket blitt oppbevart i Johannes Døperens katedral i Torino i Italia, der det er et viktig mål for pilegrimer. Én av i alt rundt 50 kopier verden over blir vist i Museo della Sindone i Torino.

Vitenskapelige analyser av alder og framstillingsmåte tyder på at likkledet ble framstilt i seinmiddelalderen, kanskje som en verdifull forfalskning.^[7]

Et tilsvarende avtrykk kan lages ved hjelp av et relieff (eller en virkelig kropp) som avtegnes på en linduk ved å gni den ujevne duken inn med pigmenter som siden blir brent bort i en bakerovn.^[8] Rettsmedisinere mener for øvrig at ikke alle blodsporene på kledet passer med beskrivelsene i Bibelen.^[4] Det er dessuten funnet pollenkorn som ikke stammer fra Midtøsten.^{[trenger referanse]} I tillegg tilsa jødisk gravskikk at lik ble vasket for blod og smurt inn med oljer før begravelsen.^[9] Evangeliet etter Johannes forteller ellers at liket ble pakket inn i flere strimler eller tøybiter og fikk en egen duk over ansiktet, altså ikke ble svøpt i ett stykke^[10]

Det er likevel uavklarte forhold som fortsatt overbeviser enkelte om at likkledet virkelig er fra Jesu grav. Kristne som tviler på ektheten, betrakter i stedet kledet som et symbol på den katolske kirken^[7] og en påminnelse om pasjonshistorien og troen på Kristus som guddommelig frelser. Bildet kan også ha blitt til som et vanlig, menneskeskapt ikon, men siden ha blitt feiltolket som et mirakuløst avtrykk.^[11]

En medaljong med «Jesu hellige ansikt» fra likkledet bæres som katolsk symbol på hengivenhet overfor Jesus Kristus.

Historikk for kledet

I 1389 skrev biskop Pierre d'Arcis av Troyes i et brev til paven i Avignon (dette var sen tid da det var flere paver, og i Frankrike mente man at den i Avignon var den legitime) at likkledet ble gitt av enken etter en franske adelsmann til augustinerkorherreklosteret i Lirey i Frankrike i 1357. Han skrev videre at han hadde forbudt offentlig visning av kledet. Han hadde bevis på at det var en forfalskning, og fått det bekreftet av maleren.^[12]

Noen mener at likkledet også er omtalt i eldre kilde enn 1389, men det er ikke vist at det er det samme duken som i dag er i Torino.

I løpet av seinmiddelalderen skiftet kledet eiere flere ganger og endte i 1578 i kapellet i domkirken i Torino. Kledet er skadet i flere branner, blant annet i 1532, men er likevel godt bevart.

Framstillingen av bildet

Det har vært ulike oppfatninger om bildet har blitt til som et avtrykk av en som lå i linkledet, eller om det er laget på annen måte. Forskjellige teorier har blitt foreslått og noen er testet. Bildet er laget uten penselstrøk eller andre spor som en kunne forvente om bildet var blitt laget på vanlig måte. Til nå har ingen klart å lage en helt nøyaktig kopi, så det er fortsatt usikkerhet om framstillingsmetoden.^{[trenger referanse]}

På 1970-tallet viste Joe Nickell at en ved å strekke et fuktet tøy over et planrelief som forestiller en korsfestelse, og derettet gnikker tøyet med farger, får et negativt bilde uten spor av pensel, og som er i samsvar med likkledets egenskaper. Denne teknikken var tilgjengelig for relikviemakere på 1300-tallet.^[13]

Picknett og Prince^[14] har funnet en annen metode, som bygger på camera obscura, der de har laget et bilde av en byste på en duk, et bilde som sterkt minner om linkledets negative bilde med synlige 3D-effekter. Prinsippene for camera obscura er beskrevet allerede i år 1036 av Ibn Al-Haitham.

Paolo Di Lazzaro og andre presenterte i 2008 at de ved å beskyte et klede med elektromagnetisk energi med kort bølgelengde i ett år, klarte å få en avbildning på kledet. De mente at en ikke kan utelukke at deler av bildet på likkledet kunne være laget på samme måte. De hadde ikke tilgang på det originale likkledet.^{[15][16][17][18][19]} Elektromagnetisk stråling kan ikke lage de fargestoffene som er funnet i teppet.^[18]

I 2009 lagte Luigi Garlaschelli en reproduksjon i full størrelse med bruk av kjent middelalderteknologi. Han plasserte et linlaken over en frivillig og skrubbet lakenet med syreholdige pigmenter. Teppet ble så aldret i en ovn før det ble vasket for å fjerne pigmentene. Han la så til blodrester, slitasje og fuktflekker for å etterlikne originalen. Mindre avvik fra originalen ble forklart med aldringsprosessene over 700 år.^[20]

Dateringen av kledet

Legger en til grunn C14-dateringen, står det igjen særlig to forklaringer, enten er det et falskneri eller det er et fromt bilde som senere ble feiltolket. De mest brukte argumentene for at det er fra middelalderen er:

• Et brev skrevet i 1389 av biskop Pierre D'Arcis av Troyes til pave Klemens VII (motpave i Avignon) hvor han hevdet at bildet var malt for å skaffe penger fra pilegrimmer.^[21] Dette er den eldste kilden som nevner likkledet.^[14]
• En karbondatering utført i 1988 daterte det til mellom år 1260 og 1390 med 95% sannsynlighetsgrenser.^[22][23]
• W.S.A. Dale vurderte i 1987 (før C-14-dateringene forelå) motivet til å være fra 1000-tallet med en kunsthistorisk begrunnelse.^[24]
• Likkledet er utført i en såkalt kyperteknikk med karakteristiske diagonale mønstre. Dette er en veveteknikk som først ble vanlig i middelalderen.^[23] Teknikken stemmer heller ikke med et annet likklede fra Jerusalem datert til perioden fra år 0 til 50.^[23] På den annen side, har tekstileksperten Mechthild Flury-Lemberg uttalt at sømmen i kledet korresponderer med stoff som kun er funnet i Masada, nær Dødehavet, og er datert til det første århundret etter vår tidsregning. Flury-Lemberg hevdet at «linet i Torino-kledet ikke viser noen form for vevnings- eller syteknikk som taler imot dets opprinnelse som et høykvalitetsprodukt av tekstilarbeiderne fra det første århundret».^[25] Vevemønsteret, 3:1, er samsvarende med syrisk design fra det første århundret ifølge en vurdering av Gilbert Raes fra Gent-instituttet for tekstilteknologi i Belgia.^{[trenger referanse]}

Diskusjonstemaer

Det har vært diskusjoner og uenigheter om hvor kledet stammer fra og hvor gammelt det er. Noen har ment at kledet stammer fra Jesus Kristus.^[26] Det har vært vanskelig å få objektive diskusjoner da spørsmål om tro og livssyn blir så sentrale.

Likkledet har bare vært tilgjengelig for undersøkelser av to forskergrupper. Det var en amerikansk forskergruppe (kalt STURP – Shroud of Turin Research Project) i 1978 som gjorde detaljerte undersøkelser, og gruppen som gjorde C-14-undersøkelser i 1988. Omfanget av direkte studier på kledet er derfor begrenset, og nyere vurderinger må basere seg på deres arbeider. Muligheten for etterprøving av gruppenes arbeider er derfor begrenset. Det er siden skrevet et stort antall publikasjoner med til dels helt nye tolkninger. Selv om en bare begrenser seg til artikler i vitenskapelige tidsskrifter, er antallet betydelig, og det er stadig voksende. Nedenstående betraktninger er derfor kun et utvalg:

Raymond Rogers mente i 2005 at den kjemiske sammensetningen i prøvene fra 1988 ikke kunne stemme overens med biter fra resten av kledet, og at forskerne hadde funnet alderen på tekstiler som ble brukt til å reparere skader og ikke det opprinnelige stoffet.^{[27][28] [29]} Liknende påstander ble også satt fram i 2008 av M. Sue Benford og Joseph G. Marino.^[30] Uten at kledet gjøres tilgjengelig for undersøkelser er det ikke mulig å sjekke om dette er rett. Den eldste kjente reparasjonen av kledet var i 1532, og det stemmer dårlig med C14-dateringen. Raymond Rogers mente at også at målinger viser et lavt innhold av vanillin i lintøyet, som indikerer at det er mellom 1 300-3 000 år gammelt. Alderen i hans metoder er avhengig av hvilken temperatur tøyet er oppbevart ved. Rogers har regnet med 20, 23 eller 25^oC.^[31] Dette er en dateringsmetode som ikke er vanlig anerkjent. Det har ikke vært vanlig å varme opp kirker, så kledet kan ha vært utsatt for temperaturer som er nær utetemperaturen. Den årlige middeltemperaturen for Torino er om lag 15^oC^[32], som med denne metoden skulle tilsi at alderen på kledet var nærmere 5 000 år gammelt. En slik alder må anses svært lite sannsynlig. Artikkelen fra Raymond Rogers har fått mye motbør.^{[33] [34]}

Flere har påpekt at likkledet ble forurenset ved brannen i 1532, og at C14-dateringen da er feil.^[35] For å få en feil på 1 300 år måtte asken ha veiet mer enn kledet.^[36]

Max Frei fant pollen på likkledet fra flere planter som har vokst i Levanten. Men det er også pollen fra en plante som bare en kjent fra Istanbul.^[37] Pollenkornene er ikke datert med C14-metoden.

Det har vært en del diskusjon om rødfargen i malingen inneholdt blod eller ikke. Walter McCrones konkluderte med at det dreide seg om et bilde laget med vanlige fargepigmenter. En analyse av «blodflekkene» viste at de består av rød oker blandet med farge.^[38] «Blodflekkene» på kledet er i dagslys fortsatt klart røde. Tørket blod blir brunt.

Linkledet som relikvie

Det er mange som mener at likkledet i Torino er det kledet som Jesus ble svøpt i da han ble lagt i graven, og at bildet er et direkte bilde av Jesus avsatt på likkledet.

En innvending går ut på at Johannesevangeliet forteller at Jesus hadde tørkle over hodet.^[39] Den aktuelle teksten sier: Han [den andre disippelen] bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.

Flere innvendinger til innvendingen er mulige.

Se også

• Jesu hellige ansikt (volto santo)
• Acheiropoieton, kristent ikon som har blitt skapt på «mirakuløst» vis
• Mandylion (Edessa-bilde), mirakuløst Jesus-portrett på svetteduk
• Svetteduken i Oviedo
• Volto Santo di Lucca, treskulptur med «mirakuløst» Jesus-portrett
• Graven til Jesus sønn av Josef
• Relikvie, ikon

Referanser

1. Bernard Ruffin, 1999, The Shroud of Turin ISBN 0879736178
2. Den katolske kirke (www.katolsk.no) (1998): Likkledet i Torino (...) Ekte eller ikke, likkledet i Torino er en illustrasjon av Kristi lidelse. (...) Den løsningen som kanskje er mest sannsynlig, riktignok ikke for vitenskapen, men for den troende, er at avtrykket skyldes selve oppstandelsen.
3. Catholic Straight Answers (udatert): What is the Shroud of Turin? (...) While the Shroud is still not an article of faith, the Popes of our century, including his Holiness Pope John Paul II, see the Shroud as a relic that does aid our appreciation for what our Lord suffered for our salvation.
4. ^ www.history.com 2018: Shroud of Turin Isn’t Jesus’ Burial Cloth, Claims Forensic Study
5. Tschudi-Madsen, Stephan: Jesus Kristus - fremstillinger i kunsten i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. februar 2023 fra http://snl.no/Jesus_Kristus_-_fremstillinger_i_kunsten
6. «What Is the Shroud of Turin? Facts & History Everyone Should Know». Christianity.com (på engelsk). Besøkt 12. februar 2023. 
7. ^ Smith, Samantha L. (23. januar 2023). «likkledet i Torino». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. februar 2023. 
8. Se Smithsonian Channels video How to Fake The Shroud of Turin fra 2013 på YouTube der Luigi Garlaschelli viser hvordan han lager et liknende avtrykk.
9. Evangeliet etter Johannes 39, 39–40: Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder.
10. Evangeliet etter Johannes 20, 6–7: Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.
11. W.S.A.Dale 1987: The Shroud of Turin: Relic or icon?
12. Vetenskap och Folkbildning: Mirakel medelst bedrägeri, 2005 – se http://www.vof.se/folkvett/20051mirakel-medelst-bedrageri. Besøkt 23.3.2012
13. Sven Ove Hansson (2005). «Mirakel medelst bedrägeri». Vetenskap och Folkbildning (på svensk). Besøkt 12. februar 2023. 
14. ^ Picknett, L & Prince, C (1994) Turin Shroud. In whose image? The shocking truth unveiled. London: Bloomsbury
15. http://holyshroudguild.org/media/A$20PHYSICAL$20HYPOTHESIS$20ON$20THE$20ORIGIN$20OF$20THE$20BODY$20IMAGE$20EMBEDDED$20INTO$20THE$20TURIN$20SHROUD.pdf Arkivert 21. januar 2012 hos Wayback Machine. - "The comparison of the results of our excimer laser irradiation with the characteristics of the Turin Shroud image suggests we cannot exclude the possibility that a short and intense burst of ultraviolet radiation may have played a role in the formation of the Shroud image.".
16. http://www.opticsinfobase.org/abstract.cfm?id=155294
17. «- Avtrykket av en korsfestet ble skapt ved et mirakel» Aftenposten 6. januar 2012, besøkt 6. januar 2012
18. ^ «Was Holy Shroud created in a flash? Italian researchers resurrect claim» Arkivert 7. januar 2012 hos Wayback Machine.
19. «An Interview with Paolo Di Lazzaro»
20. Phillip Pullella, "Italian scientist reproduces Shroud of Turin", Reuters, Mon Oct 5, 2009 11:30am EDT
21. Collection de Champagne, vol 154, folio 138, Bibliothèque Nationale, Paris
22. Damon. P. E., Donahue, D. J., Gore, B. H., Hathaway, A. L., Jull, A. J. T., Linick, T. W., Sercel, P. J., Toolin, L. J., Bronk, C. R., Hall, E. T., Hedges, R. E. M., Law, I. A., Perry, C., Bonani, G., Trumbore, S. & Wölfli, W. (1989). Radiocarbon dating of the Shroud of Turin. Nature 337, 611–615.
23. ^ Illustrert vitenskap nummer 10/2010, side 41.
24. W.S.A. Dale, "The Shroud of Turin: Relic or Icon?" Nuclear Instruments and Methods in Physics Research B29 (1987) 187-192 -http://dx.doi.org/10.1016/0168-583X(87)90233-3^{[død lenke]}.
25. http://www.pbs.org/wnet/secrets/previous_seasons/case_shroudchrist/interview.html
26. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/--Avtrykket-av-en-korsfestet-ble-skapt-ved-et-mirakel-6735511.html
27. Raymond N. Rogers, Studies on the radiocarbon sample from the shroud of Turin, Thermochimica Acta, Volume 425, Issues 1-2, 20 January 2005, Pages 189-194 – jamfør http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4210369.stm
28. «Turin shroud 'older than thought'» (på engelsk). 31. januar 2005. Besøkt 7. oktober 2019. 
29. Spilde, Ingrid (4. februar 2005). «Torino-kledet er tilbake». forskning.no (på norsk). Besøkt 7. oktober 2019. 
30. M. Sue Benford og Joseph G. Marino, "Discrepancies in the radiocarbon dating area of the Turin shroud", Chemistry Today, vol 26 n 4 / July-August 2008, p. 4-12, Article Arkivert 4. mars 2012 hos Wayback Machine.
31. Studies on the radiocarbon sample from the shroud of turin Thermochimica Acta, Volume 425, Issues 1-2, 20 January 2005, Pages 189-194 Raymond N. Rogers
32. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2011. Besøkt 28. juni 2010. 
33. Rucker, R. A., Fanti, G., Antonacci, M., Fleming, T., & Propp, K. (2016). Review of ‘The Shroud of Turin: Radiation Effects, Aging, and Image Formation’by Ray Rogers. Rev. 0, October, 11.
34. Carroll, Robert Todd. "" shroud" of Turin.", Scepdic.com.
35. Se blant annet William Meacham: Den oförliknelige Doktor Kouznetsov – http://www.vof.se/folkvett/20074den-oforliknelige-doktor-kouznetsov
36. The Shroud of Turin McCRONE RESEARCH INSTITUTE CHICAGO Arkivert 17. april 2010 hos Wayback Machine.
37. Frei, Max (1976) Note a seguito dei primo studi sui prelievi di polvere aderente al lenzuolo della S. Sindone Sindon, april 1976
38. Judgment Day for the Shroud of Turin, Walter C. McCrone, ISBN 1-57392-679-5, ISBN 978-1-57392-679-9.
39. Johannesevangeliet 20,5-7

Eksterne lenker

• (en) Shroud of Turin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Ny forskning om likkledet
• Den katolske kirke i Norge om likkledet