Poettering ble født den 15. oktober 1980 i Guatemala by, men vokste opp i Rio de Janeiro i Brasil og i Hamburg i Tyskland.[2] Fra 2008 til 2022 arbeidet han for det amerikanske programvareselskapet Red Hat.[3] Den 7. juli 2022 ble han ansatt i Microsoft.
Systemd er en konfigurasjonsplattform for operativsystemet Linux. Den erstatter blant annet oppstartsprosessen og daemoneninit, som Linux arvet fra UNIX System V og Berkeley Software Distribution (BSD). Linux har flere bruksområder enn Unix, og systemd er en mer dynamisk oppstartsprosess som tilpasser seg ulike bruksområder.
Intervju med Poettering om systemd under linux.conf.au (Perth, Australia)--2014-01
Poettering er kjent for sine kontroversielle tekniske og arkitektoniske standpunkter som angår økosystemet i Linux.[12][13]
Han er blitt anklaget for motarbeide den tradisjonelle og velutprøvde Unix-filosofien,[14] noe han i januar 2013 imøtegikk i bloggenThe Biggest Myths.[15] Anklagene var rettet mot systemd, som kritikerne mente var et brudd med det minimalistiske og modulære design i Unix.[16] Kritikernes argumenter dreide seg om avhengigheter til udev, D-Bus, DHCP og mange andre prosesser.[14]
Systemd utløste en heftig debatt og en polarisering av Linuxmiljøet, og i september 2014 opprettet enkelte personer nettstedetBoycottSystemd.org.[14]Patrick Volkerding, som leder distribusjonen Slackware, hevdet i juli 2012 at systemd krenker Unix-filosofien om å sammenføye programvare med en begrenset definert funksjonalitet.[16] I oktober 2013 utelukket han imidlertid ikke at Slackware ville adoptere systemd i fremtiden[17] (dette har så langt ikke skjedd: den 2. februar 2022 ble Slackware 15.0 lansert, uten systemd).
Linuxdistribusjonen Debian adopterte i april 2015 systemd i versjon 8 «Jessie»; Joey Hess,[18] Russ Allbery,[19]Ian Jackson[20] i Debian Technical Committee, og Debians systemd-ansvarlig Tollef Fog Heen[21] trakk seg imidlertid fra sine stillinger i november 2014 på grunn av stress relatert til offentlige e-postlister og blogger med pågående uenighet om systemd. Den 25. mai 2017 ble distribusjonen Devuan lansert;[22] dette er en fork av Debian uten systemd som oppstod i kjølvannet av Debian versjon 8 «Jessie».
En artikkel publisert i InfoWorld i august 2014 sammenlignet systemd med svchost.exe. Dette var en kritisk systemkomponent med overbelastende funksjonalitet som ble introdusert i Microsoft Windows 2000.[23] Poettering på sin side svarte med at systemd ikke var monolittisk, men bestod av 69 uavhengige binærfiler.[15]
Konfliktene nådde sitt lavmål i oktober 2014, da personangrep kulminerte i angivelige drapstrusler mot Poettering.[24][25] Poettering hevdet at aktører hadde begynt å samle inn Bitcoin for å betale en leiemorder for å drepe han, og på YouTube ble det publisert en «sang» som var fylt med forbannelser over Poettering og antydninger om vold.[24] Samme måned uttalte Poettering at «internett er uten tvil fylt med alvorlig forstyrrede mennesker, så man kan bare avlede av dette at de som forsvarer åpen kildekode ikke er noe forskjellig fra enhver annen gruppe på internett eller endog frakoblet».[24] Han sa også at «miljøet omkring åpen kildekode er fylt med rasshøl, og jeg er muligens mer enn de fleste andre en av deres mest foretrukne skyteskiver».[26] Han beskyldte videre Linus Torvalds og andre Linuxkjerneutviklere for å være dårlige rollemodeller som oppmuntret til en krenkende diskusjonskultur om tekniske uenigheter.[27][28]
Systemd ble imidlertid en de facto industristandard.[29] Siden 2015 har det blitt tatt i bruk av mange ledende Linuxdistribusjoner.
POSIX eller Portable Operating System Interface er et portabelt og operativsystemuavhengigprogrammeringsgrensesnitt (API) som er blitt utviklet av IEEE og Open Group,[30] og som er standardisert av ISO/IEC/IEEE 9945.[31] POSIX er et programkodelag mellom operativsystemet og applikasjonsprogrammene, som lar programmene kalle opp POSIX-funksjoner i stedet for operativsystemspesifikke funksjoner. Dette gjør at applikasjoner kan benyttes på flere forskjellige operativsystem, når man rekompilerer koden.
I februar 2011 forsvarte Poettering en raskere utvikling av Linuxkjernen på bekostning av kompatibilitet med POSIX og andre Unix-liknende operativsystemer som avarter av BSD.[12][32] Han inntok denne holdningen etter sine erfaringer med å skrive lavnivåkomponenter til Linux.[12] Han anbefalte andre utviklere om å innta samme holdning.[12]
Under arrangementet FOSDEM 2011 som foregikk i Belgia den 5. og 6. februar 2011, uttalte han i et intervju:[12]
Å ikke bry seg om portabilitet, har to fordeler: Vi kan gjøre maksimalt bruk av det som den moderne Linuxkjernen tilbyr disse dager uten å få hodepine – Linux er en av de kraftigste kjernene som eksisterer, men mange av dens egenskaper har ikke blitt brukt av tidligere løsninger. Og for det andre, forenkler det vår kode og gjør den kortere, siden vi aldri behøver å abstrahere operativsystemgrensesnittet, er mengden av sammenlimende kode minimal, og hva vi dermed oppnår er en mindre sjanse for å skape bugs, en mindre sjanse for å forvirre leseren med koden (og dermed lettere å vedlikeholde) og et mindre digitalt avtrykk.
Den 2. mars 2011 skrev Koen Vervloesem i artikkelen Valget mellom portabilitet og innovasjon på LWN.net:[32]
POSIX er egentlig en innkapsling av enkelte valg som forskjellige Unix-systemer foretok langs veien, snarere enn et tekststykke som ble standardisert og deretter implementert. Ifølge Poettering burde Linux bruke sin posisjon som «markedsleder» (i markedet til frie Unix-lignende operativsystemer) og prøve ut enkelte nye ting. Hvis utviklere ikke tvinger seg selv inn i begrensningene til POSIX API, kunne de utvikle en del virkelig innovativ programvare, noe systemd viser. Når disse nye utviklinger viser seg å bli virkelig interessante, kan andre operativsystemer også adoptere dem.
Da han utviklet lydtjeneren PulseAudio opplevde Poettering POSIX som en hemsko som hindret han i å lage optimale programmer for Linux:[12]
Mange av mine tidligere prosjekter (deriblant PulseAudio og Avahi) har blitt skrevet for å være portable. Å bli forløst fra lenkene som kravet om portabilitet påfører deg, er svært frigjørende. Selv om det å sikre portabilitet når du arbeider med høynivå applikasjoner ikke nødvendigvis er en vanskelig jobb, blir det i større grad vanskeligere hvis det du arbeider med er en systemkomponent (som systemd, PulseAudio og Avahi er).
Han har også uttalt at lydsystemene på Mac OS X (Core Audio) og Microsoft Windows (Windows Audio Session API) er bedre enn på Linux, nettopp fordi de førstnevnte ikke tar hensyn til portabilitet.[13]Open Sound System (OSS) var tidligere et standard grensenitt i Linuxkjernen. I versjon 2.6 av Linuxkjernen ble det erstattet av Advanced Linux Sound Architecture (ALSA). På spørsmål om hva han mente om at FreeBSD fortsatt brukte OSS (OpenBSD og NetBSD har en kompatibilitetsmodus for OSS), svarte han: «OSS er et simplistisk lydsystem fra 1990-årene. Det har ingen relevans for hva du trenger på et moderne skrivebord».[13]
Linuxkjernen er en Unix-liknende operativsystemkjerne. En Linuxdistribusjon er et komplett operativsystem som består av kjernen, et pakkesystem, programmeringsverktøy og biblioteker, og vanligvis et vindussystem, en vindusbehandler og et skrivebordsmiljø. En distribusjon er et samspill mellom byggeklosser fra ulike produsenter. Og enda er bildet ikke entydig, for det finnes mange konkurrerende pakkesystemer, vindussystemer, vindusbehandlere og skrivebordsmiljøer.
Resultatet er at det har oppstått kaotisk mange distribusjoner, hvorav mange er inkompatible seg i mellom. Linux er derfor ikke en gang kompatibelt med seg selv. Nettstedet DistroWatch opererte 30. desember 2024 med 919 distribusjoner, 250 aktive, 49 sovende og 620 historiske.[33]
Den 6. juli 2011 ble Poettering spurt om hvorfor Linux ennå ikke hadde oppnådd større utbredelse. Hans svar var at Linux må bli mer strømlinjeformet.[13]
Lennart Poettering under FOSSASIA 2015 (Free and Open Source Summit Asia), Singapore, 13. mars 2015.
Foto: Hong Phuc FOSSASIA (13. mars 2015)
Linux er fortsatt alt for fragmentert, og en utvikler for Linux vil måtte velge mellom et mangfold av API'er, en basar av til en viss grad matchende, men for det meste kaotiske valg som vil fungere på noen systemer, men ikke på andre. Jeg tror det vil være i vår største interesse å strømlinjeforme plattformen fra bunnen til topp, og på denne måten ha en klar beskjed om hva operativsystemet Linux er. Og selvfølgelig tror jeg at mitt arbeid med å rense opp i de lavere nivåer av vårt brukerområde er til hjelp med å arbeide i denne retning. Å gi en klar beskjed ut om hva Linux er ment å være, er definitivt et sosialt anliggende, men for at dette skal skje må Linuxplattformen først bli strømlinjeformet, og det er en teknisk oppgave, og den er ennå ikke gjort.
I juli 2011 lovpriste Poettering den abstrakte metaforen i versjon 3 av skrivebordsmiljøet GNOME. Den 6. april 2011 erstattet den skrivebordsmetaforen i versjon 2:[13]
Jeg tror vi ikke var innovative nok i [det grafiske] brukergrensesnittet [til GNOME 2], og vi hadde ikke en overbevisende melding og en klar plattform. Hvis du aksepterer MacOS som målestokk for brukergrensesnitt, så nådde vi ikke opp til den, men i beste fall kopierte vi den. Jeg tror dette forandrer seg nå, med GNOME 3 som er et stort steg fremover som et brukergrensesnitt for Linux, og for første gang har vi noe som har blitt strengt konstruert i henhold til Human interface guidelines. Så vi har nå et bedre grensesnitt, gir i fra oss [den overbevisende] meldingen og har en klar plattform.
Den abstrakte metaforen er også benyttet i fjerde generasjon av GNOME («versjon 40.0»), som ble lansert 24. mars 2021.
Uttalelser om applikasjonsprogrammer
I september 2014 publiserte Poettering essayet Revisiting How We Put Together Linux Systems. Der kritiserte han måten programvare vanligvis blir pakket, oppdatert og utplassert i Linuxdistribusjoner.[34] Essayet kom med forslag som han, Kay Sievers, Harald Hoyer, Daniel Mack, Tom Gundersen og David Herrmann, hadde lagt frem:[34]
Den klassiske distribusjonsmåten i Linux er som regel heller ikke hva sluttbrukere ønsker. Mange brukere er vant med de markeder for mobilapplikasjoner som Android, Windows og iOS/Mac har. Markeder er en plattform som ikke pakker, bygger eller vedlikeholder programvare slik distribusjoner gjør, men bare lar brukerne raskt finne og nedlaste programvaren som de trenger, mens leverandøren av mobilapplikasjonen er ansvarlig for å holde den oppdatert, sikker, og alt det andre i leverandørens utgivelsessyklus.
.jpg)
