Legevendelrot

Legevendelrot
Nomenklatur
Valeriana officinalis
L.
Populærnavn
legevendelrot[1]
Hører til
Valerianoideae,
kaprifolfamilien,
Dipsacales
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tempererte områder i Europa og Asia

Legevendelrot (Valeriana officinalis) er en plante i kaprifolfamilien. Den kan bli 50–150 cm høy. De små rosa blomstene sitter i kroner, bladene er finnete og sitter parvis, og rotstokken er sterkt forgrenet.

Planten vokser i tempererte områder i Europa og Asia. Den foretrekker fuktig mark, og vokser så høyt som 2000 moh. Den er ikke vanlig i Norge, men finnes på Østlandet og i Hordaland.

Egenskaper

Legevendelrot er kjent for sin beroligende og søvnfremmende effekt. Den beroligende virkningen har vært kjent siden oldtiden. Ifølge folketroen kunne urten vende alt vondt til godt, og den svenske botanikeren og legen Linné kalte den derfor «wenderot». Husdyr, spesielt katter blir ivrige når de kjenner lukten av Valeriana.

Bruk av planten

Det er rotstokken som brukes i naturmedisinen. Roten tørkes grundig ved en temperatur på max 40 grader og blir deretter malt. Smaken er søtlig og litt bitter.

Den inneholder to aktive stoffer. Det ene er en eterisk olje som bl.a. inneholder vendelsyre. Det andre består av fettbundne valepotriater, eddiksyre og andre syrer. Begge oljene virker beroligende.

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  2. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av legevendelrot Valeriana officinalis som NT→VU for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 

Eksterne lenker

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!