Lavangen har et areal på om lag 300 kvadratkilometer og et folketall på ett tusen. Kommunen har fått sitt navn etter fjordenLavangen og kommer fra norrøntLaufangr, som betyr «løvfjord». Administrasjonssenteret er Tennevoll og kirkestedet ligger på Soløy.
Lavangen omfatter i hovedsak det meste av landområdene rundt fjorden Lavangen, sørøstover langs Spansdalen og langs Stormyra sørover mot fylkesgrensa mot Nordland. Stormyra-området er fredet som kommunens eneste naturreservat. Spanselva, som kommer fra Rivtind/Snøtind-området, renner gjennom dalene til utløpet i Tennevoll. Bergartene i området består hovedsakelig av omdannede sedimentære bergarter, som glimmerskifer og marmor. I Spansdalen er det et felt hvor bergarten gabbro tidligere ble tatt ut. Senest i 2013 ble det vurdert å gjenoppta driften på feltet.[9] Det høyeste punktet i Lavangen er Spanstinden med en høyde på 1 456 meter.[1]
Befolkningen er hovedsakelig konsentrert i fjordbunnen og langs nordsiden av den indre del av fjorden mot Lavangseidet. Langs sørsiden av Lavangen er der en spredt gårdsbebyggelse. Fra Tennevoll er det en sammenhengende bebyggelse østover i den nedre delen av Spansdalen. I den øvre delen av Spansdalen ligger den lille fjellgrenda Fossbakken.
Historie
Lavangen kommune ble opprettet den 1. januar 1907 etter en deling av Ibestad. Kommunen hadde ved opprettelsen et samlet areal på 312 kvadratkilometer og omfattet de nåværende landområder i tillegg til Lavangsnes-området med et areal på 9,59 kvadratkilometer.[10]Kommunesenteret ble lagt til Soløy.
Kommunesammenslåing med Salangen 1964-1977
Den 1. januar 1964 ble det gjennomført en kommunesammenslåing mellom Lavangen og Salangen til den nye enheten Salangen. Sammenslåingen ble blant annet begrunnet med et lavt folketall og at det ble antatt at næringslivet i Lavangen ville orientere seg sterkere mot Sjøvegan i Salangen. De korte avstandene og den gode veiforbindelsen mellom kommunene ble også brukt som argument for kommunesammenslåingen.
Det ble avholdt en folkeavstemning i Lavangen den 28. desember 1956 hvor 743 stemte mot og seks stemte for en sammenslåing. I både Lavangen og Salangen kommunestyrer ble det to ganger vedtatt å gå i mot sammenslåing. Dette ble blant annet begrunnet med at kommunene ikke hadde noe særlig til felles og at man ikke ville oppnå fordeler med å slå seg sammen til en kommune. Fylkesutvalget i Troms stemte derimot for sammenslåing i begge tilfellene. Kommunaldepartementet gikk så også inn for en kommunesammenslåing.
I desember 1965 foreslo ti kommunestyrerepresentanter fra Lavangen at man skulle søke Kommunaldepartementet om å igjen få delt kommunen. Vedtak om dette ble gjort i kommunestyret den 18. februar 1966. Fylkestinget vedtok i desember samme år å gå i mot en deling. Den 10. mars 1967 sendte 24 innbyggere på Lavangsnes brev der det ble bedt om at grenda ble værende i Salangen ved en eventuell kommunedeling. Kommunaldepartementet avslo søknaden om deling den 3. oktober 1968.
I 1973 kom spørsmålet om deling av kommunen igjen på banen og ble behandlet av formannskapet. Til tross for at kommunesammenslåingen frem til da ikke hadde vært til noen fordel for Lavangen, ble en deling av Salangen nok en gang ikke tilrådt.
Først den 1. januar 1977 ble Lavangen igjen utskilt som egen kommune med Tennevoll som kommunesenter. Lavangsnes, med 39 innbyggere (1980), forble i Salangen kommune.[11]
Kommunesammenslåingen mellom Lavangen og Salangen har blitt beskrevet som «et av de mest ulykkelige kommunale samlivsformer» i området.[12]
Europavei 6 går i vest-/østlig retning, via Fossbakken, gjennom de indre delene av Lavangen. Fra Fossbakken går fylkesvei 84 gjennom Spansdalen til Tennevoll og Soløy og gir videre tilknytning nord, over Lavangseidet, til Sjøvegan. Fra Tennevoll går den lokale fylkesvei 141 langs sørkysten av Lavangen til Årstein i Gratangen.
Veien fra Tennevoll til Salangens kommunegrense ble bygd i perioden mellom 1913 og 1929 mens veien fra kommunegrensen og videre til Sjøvegan sto ferdig i 1925.[13] Mellom 1928 og 1939 ble det bygd vei mellom Fossbakken og Tennevoll.[13] Hele strekningen fra Fossbakken til Salangsverket fikk status som riksvei i 1935.[13]
Kultur og utdanning
Kirker og utdanningsinstitusjoner
Lavangen kirke er en langkirke på Soløy, tre kilometer nord for Tennevoll, som ble oppført i 1891. Røkenes bedehus på sørsiden av Lavangen ble oppført i 1982.
Kommunen har én barne- og ungdomsskole, Lavangen skole, i Tennevoll. Skolen har tilbudt opplæring i samisk språk siden 1992.[8] De samiske klassene går under betegnelsen Lavangen sameskole.[14] I 2010 ble Lavangen skole kåret til Norges beste grunnskole av Kommunal Rapport.[15] Nærmeste videregående skole er Sjøvegan videregående skole i Salangen. Kommunen har full barnehagedekning. Fossbakken barnehage har språktilbud til samiske barn.[14]
Den samiske befolkningen
Litt over 20 prosent av befolkningen i Lavangen har samisk etnisk bakgrunn.[16] Disse er i hovedsak etterkommere av svenskereindriftsamer og er bosatt i grendene Spansdalen og Fossbakken. Langs fjorden har det tradisjonelt bodd sjøsamer men nå er der svært få som regner seg som samer.[17]
På Lapphaugen, like sør for Fossbakken, er det oppført et minnesmerke som er en del av Krigshistorisk landskap. Dette er en serie monumenter som er reist på strekningen mellom Narvik og Bardufoss til minne om de dramatiske kampene som ble utkjempet i vårmånedene 1940. H.M. Kongen foretok den offisielle åpningen av Krigshistorisk Landskap 15.juni 2009.
Kongebesøk 2011
Kong Harald og dronning Sonja besøkte i juni 2011 kommunesenteret Tennevoll og bygda Spansdalen i Lavangen kommune.[21][22]
Næringsliv
Offentlige etater, bygg- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning utgjør de fleste arbeidplasser i kommunen. I tilegg finnes noe trelast- og trevareindustri. Øvrig virksomhet er varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og husdyrhold.
Turisme
Ved det gamle kommunesenteret på Soløy finner man "Soløyprosjektet", som er kommunens tusenårssted. På Soløy finner man også Krambuvika bygdemuseum.