Johan Frederik Lassen Weihe (1845–1924) var en færøyskkongsbonde og lagtingsmann. Han var medlem av det færøyske Lagtinget fra 1874 til 1875.[1]
Han ble født inn i Færøyenes øvre bondestand som sønn av kongsbonde Hans Peter Weihe og hustru Emilie Holm på Bønhúsmørk i Lamba. På farssiden nedstammet han (i direkte mannslinje) fra lagmann Samuel Pedersen Lamhauge, svigersønn av lagmann Johan Hendrik Weyhe. Lamhauge-slekten nedstammer fra Færøyenes første lutherske prest, Heini Havreki. Landstingsmann Johan Hendrik Weihe var hans farfars bror. Morsslekten var dansk, hvor morfaren Niels Lassen Holm var sogneprest på Norðurstreymoy, mens morbroren Peter Alberg Holm var prest i Danmark.[2][3][4]
Moren må «antas å ha hatt litt mer sans for borgerlig utdannelse enn datidens bondekoner i alminnelighet».[2] Lassen Weihe gikk realskolen i Tórshavn og fikk arbeid som kontorist hos sorenskriveren på Færøyene. Han fulgte med sorenskriveren på tingsamlingene omkring på øyene og fikk stille i sorenskriverens sykdomsfravær, blant annet på et vårting på Selatrað, hvor han møtte Elsebeth Christine Djurhuus, enebarn av kongsbonde og lagtingsmann Andreas Djurhuus. Han giftet seg med henne i 1866 og overtok svigerfarens gård, den største på Selatrað, med sau og storfe. I tillegg til jordbruket drev han en tid både handel og fiske.[2][3]
Weihe ble rammet av hjerneslag i 60-årsalderen og mistet taleevnen i noen år, men fikk den tilbake, og døde etter sin tredje operasjon av en blærelidelse, nærmere 80 år gammel. Han ble begravet fra Selatraðar kirkja.[2][5]
.jpg)
