Lars Utne

Lars Utne
Maleri av Christian Krohg fra ca. 1888.
Født		24. nov. 1862[1][2][3][4] Ullensvang[1]
Død		8. aug. 1922[1][2][3][4] (59 år) Asker[1]
Beskjeftigelse		Billedhugger
Utdannet ved		Statens håndverks- og kunstindustriskole[1]
Barn		Frithjof Utne
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vestre gravlund[5]
Lars Utne på Commons

Lars Utne (født 1862, død 1922) var en norsk billedhugger fra Hardanger.^[6]

Utne fikk opplæring av Lars Kinsarvik. Senere studerte han ved Den kongelige norske Tegneskole. Han var åtte år i Berlin der han blant annet arbeidet med utsmykning av Riksdagsbygningen. I Norge er han først og fremst kjent for utsmykningene til Nationaltheatret i Oslo. Skulpturen «Gutten med beltet» er regnet som det viktigste enkeltverket hans. Griffene på taket av Nasjonalgalleriet er også laget av Lars Utne. Griffen ble i 2012 gjengitt på et norsk frimerke i serien Norsk kunst V.^[7]

Utne var far til Frithjof Utne, en høyt dekorert sjøkaptein under andre verdenskrig.

I Stavanger er han hedret med Lars Utnes vei som ligger på Stokka.

• 
  Lars Utnes kolossalgruppe «Arbeid og fred» i kleberstein fra 1906 over inngangspartiet på daværende Norges Bank. Mellom figurene er riksvåpenet.
• 
  «Harald Sigurdssön Haardraade Norges Konge Oslos Grundlægger 1015 1066», på Harald Hardrådes plass i Oslo avduket 1905 med relieff av Lars Utne.
• 
  Nasjonalgalleriets bygning fra 1882 med Utnes griffer på taket

Referanser

1. ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 27. november 2016^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Utne^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ KulturNav, KulturNav-ID 3bf875be-0960-47cd-8f2c-bac78bb5ab68, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00187400, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
6. «(no) Lars Utne» i Norsk biografisk leksikon.
7. 21. februar 2012 - Norsk kunst V; posten.no

Eksterne lenker

• (en) Lars Utne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons