Lars Osa ble født i Ulvik, men flyttet som femåring til bygden Osa, der faren skaffet seg et småbruk. Her vokste Lars Osa opp. Han hadde dugende evner til å spille hardingfele, men da han var på reise til Nordfjord som tjueåring i 1880 og møtte malerne Axel Ender og Nils Bergslien, bestemte han seg for at det var malerkunsten han ville satse på. I 1881 fikk han maleundervisning av Bergslien i Eidfjord, og ble elev på tegneskolen i Kristiania samme år. Fra 1882 til 1886 fikk han utdannelse både fra Kunstakademiet i København og malerskolen til P.S. Krøyer.
Arbeid
Fra 1886 bodde og jobbet han i Kristiania, og malte gjerne motiver fra folkemusikk, men var òg inspirert av de sosiale tendensmaleriene fra 1880-tallet. Etter to reiser til Paris på 1890-tallet, reiste han til Valle i Setesdalen. Her traff han hun som skulle bli konen hans, barnebokforfatteren Hermine Bernhoft. På grunn av en strid rundt det at Osa hadde fått tildelt Statens reisestipend, flyttet han fra hovedstaden til Kristiansand, men oppholdt seg i Valle om somrene. Han malte òg mye fra folkelivet i Setesdal, samt landskapsbilder, interiørbilder og portretter, blant annet av Ivar Aasen og Ola Mosafinn. Videre utsmykket han kirker, for eksempel Haram kirke, Granvin kirke og Ulvik kirke. Han drev òg med restaureringsarbeid av flere middelalderkirker.
I 1903 flyttet Osa videre til Valle, og i 1917 slo han seg ned på Voss. Med dette meldte han seg ut av kunstlivet i hovedstaden, og maleriene hans har stort sett ikke blitt kjøpt inn av kunstsamlinger i Oslo. Et unntak er maleriet Tjenestepiken som Nasjonalgalleriet eier. I Bergen, Kristiansand og Haugesund har derimot bildene hans blitt kjøpt inn og satt pris på.
Den livlige selvbiografien hans, Med pensel og feleboge, kom ut i 1954. En minnestøtte over han ble avduket i 1967 i Ulvik.
Lars Osa ble far til felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa.
