Han ble innvalgt til Stortinget i hele ti perioder, første gang i 1874, men døde før han fikk tatt fatt på sin tiende periode. Mesteparten av tiden var Liestøl medlem av justiskomiteen.
Lars K. Liestøl var sterkt engasjert i målsaken, og var i 1885 med å vedta sidestillingen mellom de to målformene i landet.[2]
Eg kan ikkje længre halde det ut med at skriva Dansk, fyredi Tankarne verde so
innesnørde som ei turka Næver.
Brev fra Lars Liestøl til faren Knut Larson Liestøl i 1865[3]
Liestøl var lensmann i Bygland fra 1866 til 1888 og brukte gården Frøysnes fra 1870. Han satt i Bygland herredsstyre i 36 år og var kommunens ordfører i tolv år. I tillegg innehadde Liestøl en rekke lokale offentlige verv.
Lars K. Liestøl ble i 1899 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Han var sønn av gårdbruker, lensmann og stortingsmann (1865–1873) Knut Larson Liestøl og hustru Gyro Grundesdatter. Han var gift med Laura Vilhelmine Josefine Sabro. Knut Liestøl, professor i folkeminnevitenskap, var hans nevø.
Referanser
^abStortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 546[Hentet fra Wikidata]