Lars Borgersrud (1949–) er en norsk historiker og dr.philos. i moderne historie.
Liv og virke
Borgersrud tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1975 og doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1995.[2] Tema for doktorgradsavhandlingen var «Wollweber-organisasjonen i Norge». Han har særlig hatt norsk militær- og krigshistorie som forskningsfelt og har utgitt flere bøker og avhandlinger som har utløst debatt og kastet nytt lys over norsk historie under andre verdenskrig. Han har blant annet utgitt Den norske militærfascismens historie 1930-45 og Da Norge ville bli atommakt, i tillegg til å ha skrevet om en rekke andre emner fra norsk krigs- og arbeiderhistorie.[3][2][4][5] I 1978 utga Oktober forlagRapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946 med forord skrevet av Borgersrud, under pseudonymet Ottar Strømme.[6]
Borgersrud har vært opptatt av Osvald-gruppen og partisanene i Finnmark. Ifølge Borgersrud planla norske myndigheter å sende 9 000 krigsbarn til Australia.[2] I 2004, utga han boken Vi ville ikke ha dem. Statens behandling av de norske krigsbarna[7] Sommeren 1945 hadde Sosialdepartementet nedsatt et krigsbarnutvalg for blant annet å vurdere om barna burde sendes ut av Norge eller bli værende. Det ble stilt forslag om å sende dem til Australia [8] etter at en australsk delegasjon i november 1945 besøkte Norge og fremla sitt ønske om økt immigrasjon.[9]
Borgersrud var også med i den norske m-l bevegelsen[10] og var medlem av AKP fra 1973 til 1997. Etter hovedfaget ble han fabrikkarbeider på Jøtul der han også var aktiv i den lokale fagforeningen.[2] Under den ulovlige streiken ved Jøtul i 1976 satt Borgersrud i streikekomitéen.[11]
I tiden 1989–1991 var han disponent for avisen Klassekampen.[12]
I tilfelle opprør. Det norske militærapparatet fra 1814 til 1905 – nr. 1 i serien Våpen mot folket, Oslo 1979
Den hemmelige hæren. Den hemmelige militære organisasjonen mot indre uro i Norge fra 1918 til 1940 – nr. 2 i serien Våpen mot folket, Oslo 1978
Stille mobilisering. Hvorfor det blei stille og delvis mobilisering 9. april 1940 og hvorfor soldatene fikk ubrukelige våpen – nr. 3 i serien Våpen mot folket, Oslo 1977
Avhandlinger og rapporter
Staten og krigsbarna. En historisk undersøkelse av statsmyndighetenes behandling av krigsbarna i de første etterkrigsårene – Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo 2004
Fiendens barn? Undersøkelse av noen sider ved norske myndigheters behandling av tysk-norske krigsbarn etter andre verdenskrig – (sammen med Baard Borge), NFR 1999
Wollweber-organisasjonen i Norge – doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 1994
Nye momenter til forståelsen av moderne norsk militærhistorie – hovedfagoppgave i historie 1975, Universitetet i Bergen
Rapport fra den militære undersøkelseskommisjonen av 1946 – Oslo 1978
Artikler
Meant to be Deported – i Kjersti Ericsson/Eva Simonsen (red): Children of World War II. The Hidden Enemy Legacy, London-New York 2005
Norsk krigsleksikon 1940-1945 – Oslo 1995. Redaksjonskonsulent og forfatter av en rekke artikler, under signatur ”LaB”
Militære veivalg 1940-1945. En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen – i Stein U. Larsen (red): I krigens kjølvann, Oslo 1999
Da innvandring ble farlig – tidsskriftet Materialisten, 2/3 2006
Vi ville ikkje ha dem: Staten og krigsbarna – tidsskriftet Levende Historie, 4/2006.
Lik sanning for høg og låg? – Arkiv, demokrati og rettferd, ABM-utvikling, 8/2006
Om Beevor og Grossman[3] – tidsskriftet Rødt!, 2/2006 (også trykt i Klassekampen 15. juni 2006)
Montefiores Stalin og hans dødbringende svirebrødre[4] – tidsskriftet Rødt!, 3/2006
Etter at kanonene stilnet … – Klassekampen, jubileumsartikkel ved frigjøringsjubileet, 7. mai 2005
Når kilden ikke passer teorien – HIFO-nytt 2/2003
Svar til Erland Frisvold – Norsk Historisk Tidsskrift 4/2003
Et tilsvar til Agøys og Fagertuns kritikk av Konspirasjon og kapitulasjon – Norsk Historisk Tidsskrift 4/2002
Krigen som ble borte. Kontinuitet og brudd i Trond Bergh og Knut Einar Eriksens overvåkingshistorie – Tidsskrift for samfunnsforskning 2/2000
Er du blitt gær’n Ljungberg? – Norsk Historisk Tidsskrift 3/96
Nøytralitet i endring: Den profinske politikk 1939-40 – Internasjonal Politikk 3/1996
Den hemmelige våpenhjelpen – Materialisten 1/2 1988
Om 1814 som den oldenburgske motrevolusjon – Internasjonal Politikk 4/82
Striden om stridsvognene 1936-1939 – Norsk Militært Tidsskrift 7/79
Referanser
^Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 121751090, besøkt 28. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
^abcdef«Et liv i krigen». Dagsavisen. 28. januar 2017. s. 22-25.
^«Ottar Strømme» er pseudonym for Lars Borgersrud ifølge (no) BIBSYS.
^Roald Helgheim (21. september 2000). «Krigen om historia». Dag og Tid. Arkivert fra originalen 6. oktober 2008. Besøkt 6. oktober 2008. «Morgenblad-redaktøren og etterretningsmannen Chr. Christensen (CC), men den saka vart trekt attende. CC var også den argaste polemikaren mot Borgersrud, som gav ut materiale frå den forbodne hovudoppgåva i tre bøker på Forlaget Oktober under psevdonymet Ottar Strømme. Dei tre bøkene var Stille mobilisering, Den hemmelige hæren og I tilfelle opprør. Etterpå skreiv Borgersrud boka Unngå å irritere fienden under eige namn, og innhaldet i desse bøkene er omarbeidd og utvida til Konspirasjon og kapitulasjon.»
^«Konsert Rockefeller 1. mai Revolusjonære posører». Aftenposten. 19. april 2002. s. del 2, s.4.
Kilder
Torstein Hjellum: «Opprøret mot de etablerte partiene og ml-bevegelsens framvekst og Den maoistiske bevegelsens kronologi», i Terje Tvedt (red.): (ML) en bok om maoismen i Norge, Oslo, Ad Notam, 1989, s. 27-54.
«"Hemmeleg" streik gav full siger», Klassekampen, 18. mars 2006.
Dag Fonbæk: «Arbeidsløses Forening mobiliserer blant unge», Aftenposten, 11. april 1984, s. 12.
