La mer (Debussy)

La Mer
Symfonisk dikt av Claude Debussy
La Mer, trois esquisses symphoniques pour orchester
Omslag fra 1905-utgaven av partituret, basert på Bølgen av Hokusai
PeriodeImpresjonismen[1]
Komponert1903–1905
PublisertUroppført 15. oktober 1905
Typisk lengde24 minutter
Satser/akter3

La mer, trois esquisses symphoniques pour orchester (fransk for Havet, tre symfoniske skisser for orkester), eller bare La mer (Havet), L. 109, CD. 111, er en orkesterkomposisjon av den franske komponisten Claude Debussy.

Stykket ble komponert mellom 1903 og 1905, og hadde sin uroppføring i Paris i oktober 1905. Det ble i utgangspunktet ikke godt mottatt; til og med noen som hadde vært sterke tilhengere av Debussys arbeid, var ikke entusiastiske. Men verket ble fremført i USA i 1907 og Storbritannia i 1908; etter den andre forestillingen i Paris, i 1908, ble den raskt et av Debussys mest beundrede og oftest fremførte orkesterverk.

Det første lydopptaket av verket ble gjort i 1928. Siden den gang har orkestre og dirigenter fra hele verden spilt det inn i mange studio- eller livekonsert-opptak.

En typisk fremførelse av verket varer i ca. 23-24 minutter.

Bakgrunn og komposisjon

La mer var det andre av Debussys tre orkesterverk i tre seksjoner. Det første, Nocturnes, hadde premiere i Paris i 1901, og selv om det ikke hadde hatt noen stor innvirkning på publikum, ble det godt anmeldt av musikere som Paul Dukas, Alfred Bruneau og Pierre de Bréville.[2] Debussy unnfanget ideen om et mer komplekst orkestrert tredelsstykke, og begynte arbeidet i august 1903.[3] Han var vanligvis treg med å komponere, og selv om komposisjonen til La mer tok ham mer enn ett og et halvt år, var dette uvanlig rask fremgang etter hans standard, spesielt i en tid med omveltning i hans personlige liv. Han begynte å komponere verket mens han besøkte svigerforeldrene i Bourgogne; da det var fullført, hadde han forlatt sin kone og bodde hos Emma Bardac, som var gravid med Debussys barn.[3]

Debussy hadde gode barndomsminner om havets skjønnhet, men da han komponerte La mer, besøkte han det sjeldent, og tilbrakte mesteparten av tiden langt borte fra store vannmasser. Han hentet inspirasjon fra kunst, "og foretrakk de havlandskap som er tilgjengelige i maleri og litteratur" framfor det fysiske havet.[4] Selv om det detaljerte opplegget for verket endret seg under komposisjonen, bestemte Debussy seg fra begynnelsen av at det skulle være "tre symfoniske skisser" med tittelen La mer. I et brev til André Messager beskrev han de planlagte seksjonene som "Mère belle aux Îles Sanguinaires", "Jeu de vagues" og "Le vent fait danser la mer".[5] Den første av disse, inspirert av en novelle med samme navn av Camille Mauclair,[6] ble forlatt til fordel for et mindre restriktivt tema, havet fra daggry til middagstid. Det siste ble også droppet, seden det minte for mye om ballett, og det mindre spesifikke temaet for dialogen mellom vinden og havet tok dens plass.[7]

Debussy fullførte La mer den 5. mars 1905 og han tok partituret med seg for å korrigere det under et ferieopphold i Grand Hotel, Eastbourne ved den engelske kanalkysten, der han ankom den 23. juli 1905, han beskrev Eastbourne til forlaget sitt, Durand, som "et sjarmerende fredelig sted: havet utfolder seg med en helt britisk korrekthet. "[5] Han arrangerte stykket for piano fire hender i 1905,[8] og i 1909 publiserte Durand en andre utgave av La mer med komponistens revisjoner.[9]

Orkestrering

La mer er komponert for følgende instrumenter:[4]

Mottagelse

Premieren ble gitt den 15. oktober 1905 i Paris av Orchestre Lamoureux under ledelse av Camille Chevillard.[8] Stykket ble i utgangspunktet ikke godt mottatt. Pierre Lalo, kritiker i Le Temps, hittil en beundrer av Debussys verk, skrev: "Jeg hører ikke, jeg ser ikke, jeg lukter ikke havet".[10] En annen pariser kritiker, Louis Schneider, skrev: "Publikum virket ganske skuffet: de forventet havet, noe stort, noe kolossalt, men de ble servert i stedet med litt urolig vann i en tallerken."[11] Da dirigenten Karl Muck ga de første amerikanske fremførelsene av La mer i mars 1907,[12] skrev kritikeren Henry Krehbiel:

«Gårsdagens konsert begynte med mange impresjonistiske farger som ble smurt hulter til bulter på en tonepalett, uten å tenke på form eller formål bortsett fra å skape nye kombinasjoner av lyder... Bare en ting var sikkert, og det var at komponistens hav var en froskedam, og at noen av dens borgere hadde kommet i strupen på hvert eneste av messinginstrumentene.»[13]

Selv om noen av Debussys samtidige trakk analogier mellom La mer og franske impresjonistiske malerier - til komponistens store irritasjon - har andre oppdaget innflytelsen fra hans beundring for den engelske maleren J. M. W. Turner; og Debussys valg av Hokusais Den store bølgen ved Kanagawa for omslaget til det trykte partituret indikerer den japanske kunstens innflytelse på ham.[4] Til tross for Debussys hån mot begrepet "impresjonisme" når gjaldt hans eller andres musikk[14] - et spørsmål der han og Ravel var av samme klare oppfatning[15] - ble begrepet brukt av noen av hans mest hengivne beundrere. Hans biograf Edward Lockspeiser kalte La mer "det største eksemplet på et orkestralt impresjonistisk verk",[1] og nylig i The Cambridge Companion to Debussy kommenterte Nigel Simeone: «Det virker ikke urettmessig langsøkt å se en parallell i Monets havlandskap.»[1]

Referanser

  1. ^ a b c The Cambridge companion to Debussy. Cambridge: Cambridge University Press. 2003. s. 109. ISBN 0-511-07764-5. OCLC 57545174. 
  2. ^ Jensen, Eric Frederick (2014). Debussy. New York. s. 71. ISBN 978-0-19-935744-4. OCLC 885208724. 
  3. ^ a b Jensen, Eric Frederick (2014). Debussy. New York. s. 56. ISBN 978-0-19-935744-4. OCLC 885208724. 
  4. ^ a b c «Huscher, Phillip. "La mer" Archived 20 June 2010 at the Wayback Machine, Chicago Symphony Orchestra» (PDF). web.archive.org. 20. juni 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juni 2010. Besøkt 3. mai 2021. 
  5. ^ a b The Cambridge companion to Debussy. Cambridge: Cambridge University Press. 2003. s. 108. ISBN 0-511-07764-5. OCLC 57545174. 
  6. ^ Cogman, P. (1. januar 2005). «CLAUDE DEBUSSY, PIERRE LOUYS AND THE ILES SANGUINAIRES». French Studies Bulletin. 97. LIX: 7–9. ISSN 0262-2750. doi:10.1093/frebul/kti036. Besøkt 3. mai 2021. 
  7. ^ Jensen, Eric Frederick (2014). Debussy. New York. s. 197. ISBN 978-0-19-935744-4. OCLC 885208724. 
  8. ^ a b «Debussy, (Achille-)Claude». Grove Music Online (på engelsk). doi:10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-0000007353. Besøkt 3. mai 2021. 
  9. ^ Trezise, Simon (2000). «Review of La mer». Notes. 3. 56: 782–786. ISSN 0027-4380. Besøkt 3. mai 2021. 
  10. ^ Jensen, Eric Frederick (2014). Debussy. New York. s. 206. ISBN 978-0-19-935744-4. OCLC 885208724. 
  11. ^ Parris, Matthew (2008). Scorn. London: Little Books. s. 274. ISBN 978-1-904435-98-3. OCLC 973692915. 
  12. ^ Trezise, Simon (1994). Debussy, La mer. Cambridge: Cambridge University Press. s. 23. ISBN 0-521-44100-5. OCLC 29478457. 
  13. ^ editor., Leary, William Gordon, editor. Smith, James Steel, 1913- editor. Blakeslee, Dick, (1969). Thought and statement. Harcourt, Brace & World. s. 135. OCLC 8774. 
  14. ^ Lesure, Francois; Stevens, Denis (1963). «Claude Debussy after His Centenary». The Musical Quarterly. 3. 49: 277–288. ISSN 0027-4631. Besøkt 3. mai 2021. 
  15. ^ Ravel, Maurice (2003). A Ravel reader : correspondence, articles, interviews. Mineola, New York: Dover Publications. s. 421. ISBN 0-486-43078-2. OCLC 52518968. 

Eksterne lenker

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!