Før andre verdenskrig arbeidet han som vikarlærer. Etter krigen var han ansvarlig redaktør i Kristiansund-avisa Romsdalsposten (1945–46) og i avholdsavisa Folket (1949–50).[1]
Grytli var Venstre-mann, nynorskforkjemper og aktiv i avholdsbevegelse og i menighetsarbeid.[6]
30. november 1943 ble Grytli arrestert. Han satt i fangenskap inntil krigens slutt, først i Stavern, deretter i Pölitz, Sennheim, Weiler, Bitschweiler og til sist i Buchenwald.[7] Han kom hjem med De hvite bussene våren 1945. Grytli var en god motivasjonsfaktor for å holde motet oppe blant de andre fangene. Etter krigen var han en tid med som tidsvitne på turer til Buchenwald og andre konsentrasjonsleirer i Tyskland. Menneskeverd var et sentralt stikkord i Grytlis virke i folkehøgskolen, der han ofte var han innom grusomhetene han opplevde i fangenskapet under krigen.
Referanser
^abcdTryggve Juul Møller (red.): Studentene fra 1941, Oslo 1966, side 191f.
^Hans Olav Tungesvik: «Kåre Grytli», nekrolog i Aftenposten 9. mars 2004.
^Laurits Killingbergtrø m.fl. (red.): Norsk ordbok – ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet – Brukarrettleiing, Samlaget 1994, side 64.
^abSkjeberg folkehøyskole – årbok 1990–91, Skjeberg 1992, side 6.
^Fra omtale under «Jubilanter på denne dag», Aftenposten 6. februar 2003.
^Odd Einar Dørum og Terje Bjøro: «Kåre Grytli», nekrolog i Aftenposten 4. mars 2004.
^Kristian Ottosen (red.): Nordmenn i fangenskap 1940–1945, Universitetsforlaget 2004, side 248.