Kvede er et lite løvtre i planteslekten Cydonia i rosefamilien. Planten Cydonia oblonga bærer gule, velsmakende og syrlige frukter som etter varmebehandling kan brukes i konfekt, gele og syltetøy. Kvede stammer opprinnelig fra Asia[1] og hadde sin storhetstid i oldtida og middelalderen.[2]
Treet og frukten
Kvede (Cydonia oblonga) i den økologisk-botaniske hagen til Universitetet i Bayreuth i Bayern i Tyskland.Kvede er en gul, lodden, eple- eller pæreformet frukt med fast, syrlig og pektinrikt fruktkjøtt. Den beste smaken kommer fram når den blir kokt, dampet eller bakt. Kvedemarmelade regnes som forløperen for annet syltetøy.[2]
Kvede har en kort stamme og en tettgrenet, bred krone. Barken er først grågrønn av den tette, hvite hårkledningen. Senere blir den mørkebrun og nesten glatt, og gamle grener kan få en grå, furet bark. De brune knoppene sitter spredt, og er spisst eggeformede. Bladene er eggeformede med glatt rand, og er eiendommelige da de blir større og større ut fra skuddet. Oversiden er gress-grønn og læraktig, mens undersiden er helt gråhvit på grunn av hårbekledningen. Blomstringen skjer i mai, og de enkelte blomstene er meget store, lyserøde og skålformede. Frukten er enten eple- eller pæreformede, gule og dekket av et tykt lag grålige filthår. Frukten modner godt og kjernene spirer villig når de er tatt ut av fruktkjøttet.
Roten
Rotnettet er hjerteformet med få, kraftige hovedrøtter og masse tynne siderøtter. Planten setter rotskudd hvis toppen blir ødelagt. Frukten lukter godt, men er meget sur. Vegetativt formerte planter er brukt som dvergstamme for pæresorter.
Frukten er anvendelig til marmelade, konfekt («flesk»), kvedebrød og te. Ordet marmelade stammer forøvrig fra den portugisiske betegnelsen for kvede, marmeleiro. Frukten benyttes også for fremstilling av sprit (Dunja Rakia).
Frukten kvede inneholder cirka 15 milligram vitamin C, 201 milligram kalium, 83 % vann og 285 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.[1]
