Fonten Monotype Garamonds kursiv gjenskaper arbeidet til 1600-tallets bokstavformgiver Jean Jannon ganske trofast, med en variabel skråstilling på de kursive versene.[1]
Kursiv skrift er skrift som er skråstilt, i motsetning til vertikalt rettstilt skrift (normal).[2] Denne skrifttypen er påvirket av håndskrift, og brukes tidvis for å etterligne dette.
Kursiv finnes i to utgaver: vanlig skrift som kun er skråstilt, lutende mot høyre mellom 12° til 17°, og ekte kursiv som er tegnsnitt som er utformet spesielt og er basert på en stilisert form for kalligrafisk håndskrift.[3]
Kursiv skrift brukes oftest for å understreke viktige ord eller poeng, eksempelvis en boktittel, eller av andre grunner atskille en del av en tekst fra de øvrige delene.
Hvis man i et helt avsnitt som står i kursiv nevner et ord som i vanlig tekst skulle stått i kursiv, skal ordet skrives som normal skrift. Med andre ord: Hvis man skriver i kursiv, og trenger å sette i «ytterligere» kursiv, skriver man ganske enkelt ordet med normal skrift.
