Den korintiske søyleorden har fått navn etter byen Korint. De eldste eksemplarene av denne søyleordenen er imidlertid funnet i Apollontemplet i Bassae, datert til 427 f.Kr. Den har en overdådig dekor av akantusblader på kapitelet, som er forma som ei korg eller ei omvendt klokke. Korintiske søyler ser dermed like ut fra alle fire sider, mens de joniske er beregna å bli sett forfra. Den korintiske søylen ble den foretrukne i romersk arkitektur. Den blir noen ganger kalt den kvinnelige søyleorden, fordi den brukes i de øvre søylegangene i Colosseum og bærer minst vekt – til forskjell fra den mannlige doriske, som brukes nederst og bærer størst vekt.
Hovedforskjellen mellom korintisk og jonisk søyleorden er kapitélene. Dette gjelder både formen, og det at det ikke finnes egne hjørnekapitéler i korintisk orden. Entablementet (bjelkeverket) har den samme oppbygningen med arkitrav, frise og gesims. Det er i den korintiske orden noe sterkere tendens til å variere proporsjonene mellom disse enn hva man finner i de andre ordener. Søylene har som regel entasis, basis og kannelyrer som på joniske søyler, men er ofte noe smalere. Den regnes som en «lettere» orden enn den joniske; i bygninger hvor flere ordener er kombinert, som Colosseum i Roma, settes joniske søyler lavere enn korintiske.
