Illustrasjon til historien om kong Wén som dro til Wei He for å besøkte det fjerntliggende huset til Jiang Ziya for å overtale ham om å støtte Zhōu-riket, malt av Dai Jin under det tidlige Míng-dynastiet.
Kong Wén av Zhōu (hanzi: 周文王; hanyu pinyin: Zhōu Wén Wáng; ca. 1152-ca.1056 f.Kr.), familienavn (姓) Jī(姬), klannavn (氏) Zhōu, personlig navn Chāng (昌), kjent som Zhōu Chāng (周昌) eller Xībó Chāng (西伯昌), var hersker av Zhōu fra ca. 1099 til ca. 1056 f.Kr, og har som grunnleggeren av Zhou-dynastiet blitt regnet som den første episke helten i kinesisk historie.[trenger referanse]
Zhōu-staten befant seg i Wei Hedalen i dagens Shǎnxī. Kong Zhou av Shang, som fryktet Wéns stadig økende makt, fikk han satt i fengsel i Youli (羑里; i dag Tangyin, Anyang, Henan). Mange av hans embedsmenn respekterte riktignok Wén for hans ærerike styre, og derfor gav de kong Zhou mange gaver, som gull, hester og kvinner, og anbefalte Zhou å frigi Wén. Zhou sa seg enig, og Wén ble satt fri.[trenger referanse]
Han planla å styrte det herskende Shang-dynastiet, men døde før han kunne fullføre dette.
Wén giftet seg med Tàisì (太姒), og sammen fikk de minst ti sønner (av Wéns atten sønner), hvorav to var kong Wu av Zhou og Zhou Gongdan. Hans andre sønn Wu fullførte farens ønsker ved å beseire Shang-hæren i deres hovedstad i slaget ved Muye i 1046. Siden ble han den første kongen av det nye Zhōu-dynastiet med hovedstad i Zhōuyuán (i dag Qishan, Shǎnxī. Senere ble hovedstaden flyttet til Hàojīng, nær dagens Xi'an.
