Kong Ubu (fransk: Ubu Roi) er et skuespill av den franskesymbolistiske forfatteren Alfred Jarry. Stykket ble en skandale og tatt av plakaten på premieredagen den 10. desember1896, samtidig er det betraktet som en hendelse av revolusjonær betydning for teaterets utvikling.
Revolusjonært og eksperimentelt
Det ble første gang satt opp i Paris ved Théâtre de l’Œuvre og førte til opptøyer blant publikum da det hadde premiere og siste framføring den 10. desember 1896.[1][2] Stykket ble betraktet som et vilt, bisarr og komisk teater, betydningsfullt for den måten den veltet de kulturelle regler, normer og konvensjoner. De som var blant publikum den ene kvelden da det ble framført og var vitne til responsen, blant annet William Butler Yeats, opplevde det som en hendelse av revolusjonær betydning. Det er i dag vurdert av enkelte som stykket som åpnet dørene for hva som ble kjent som modernisme på 1900-tallet.[3] Det er en forløpet for både absurdteater og surrealisme. Det er også det første av tre stiliserte burlesker hvor Jarry bedrev satire over makt, grådighet, og deres onde virkemidler — i særdeleshet tilbøyeligheten i borgerskapets selvgodhet til å misbruke makt drevet av suksess.
Allerede i åpningsreplikken til kong Ubu da han kom ut på scenen og ropte «merde» (det franske ordet for faen) var skandalen et faktum. Det var rasende reaksjoner fra publikum, reaksjoner som varte gjennom hele forestillingen. Publikum i Paris var ikke modne for en så eksperimentell forestilling. Stykket ble en fiasko uten like og ble tatt av plakaten etter premieren.[4]
Tittelen er noe forvirrende; ordet «Ubu» er kun et nonsensord som antagelig er framskapt fra den franske uttalen av navnet «Herbert», hvilket var navnet på en av forfatterens lærere. Det var han som var det opprinnelige målet for satiren, og som ga inspirasjonen til den første versjonen av skuespillet:[5] «Læreren så visstnok ganske snodig ut, med en stor vom, kledd i rutete bukser og en lang ullkåpe. Han beveget ikke en kroppsdel, bortsett fra munnen, når han snakket. Fremtoningen inviterte vel til parodiering, og Jarry, som stadig satte sin lærer fast med gode resonnementer, tok på seg jobben. Han ble da også utvist fra skolen.»[4]
Jarry kom med flere forslag til hvordan stykket kunne bli framført. Han ønsket at tittelrollen som kong Ubu skulle ha et hestehode gjort av kartong i bestemte scener, «akkurat som i gamle engelske teatre», ettersom han hadde til hensikt å «skrive en guignol» (hvilket var hovedfiguren i fransk dukketeater). Han så også for seg en «velegnet figur i kostyme skulle komme på scenen, akkurat som i dukketeater, for å holde opp plakater som indikerte lokaliseringen av de ulike scenene.» Han ville også ha kostymer med så lite spesifikk lokalkoloritt eller historisk nøyaktighet som mulig.[6]
Referanser
^ Hill, Phillip G. (1995): Our Dramatic Heritage. Vol. 6. Fairleigh Dickenson, ISBN 0838634214, s. 30
^ Ford, Mark (10. mai 2012): «The King of Charisma» i: The New York Review of Books59 (8), s. 63–64
