Knut Holmgersson Lange (svensk «Knut Långe», død 1234) var konge av Sverige fra 1229 og trolig identisk med en Knut Holmgersson som omtales på midten av 1220-tallet. I så fall var han sønn av Holmger Filipsson, sønn av Filip Eriksson og sønnesønn av kong Erik 9., også kalt «Erik den hellige»[4] og svigerfar til kong Sverre som var gift med Margareta Eriksdatter.
Knut var bosatt på Sko halvøy i Uppland som den første kjente eieren av Sko gård,[5] og kalles også Knut Lange av Sko fordi han medvirket til grunnleggelsen av Sko kloster hvor han selv skal være gravlagt.[6] I moderne i tid oppføres Skoklosterspelen med ridderturneringer.[7]
Nonneklosteret Sko, grunnlagt av Knut Lange. Her skal han også være gravlagt. Iallfall er hans sønn Holmger Knutsson gravlagt i klosterkirken.
Knut Lange var medlem av formynderstyret som mellom 1222–29 regjerte Sverige på vegne av den umyndige kongen Erik den lespende og halte. Etter et opprør grep Knut den svenske kronen etter seieren i slaget ved Olustra i 1229. Han beholdt kongemakten til sin død i 1234.
Barn
Holmger Knutsson, flyktet til Gästrikland etter å ha vært anfører for det mislykte opprøret (mot kong Erik den lespende) som kulminerte i slaget ved Sparrsätra i 1247. Ifølge Erikskrøniken ble Holmger tatt til fange og halshogd. Etter eget ønske er han gravlagt i Sko klosterkirke, og man merker seg ordene «Gud ga ham nåde og gjorde ham hellig». Det er uklart om hans enke Helena ble gravlagt i Sko, men det er sannsynlig.[9]
