Slettemarks offentlige debut som kunstner kom i form av en collage stilt ut foran Stortinget i 1965, i en monter disponert av Unge Kunstneres Samfund. Bildet, med tittel «Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør», består blant annet av en rød munn, et amerikansk flagg og en barnefigur. Verket vekket debatt, og ble utsatt for hærverk.[10] Det ble gitt som gave til Nasjonalgalleriet i 1982, i forbindelse med en retrospektiv utstilling som representerte et gjennombrudd av allmenn anerkjennelse. Slettemark har senere blitt regnet som en av Norges mest sentrale kunstnere, og «Av rapport fra Vietnam» er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.[11]
Slettemark søkte i hele sin virksomhet å benytte og utforske nye medier og uttrykk. Fra 1964 arbeidet han med plaststøping og plastfolie. I 1970-årene arbeidet han med «Nixon visions», en serie manipulerte bilder av den tidligere amerikanske presidenten Richard Nixon. Slettemark reiste da rundt i Europa med et bilde av Nixon, med Slettemarks skjegg og frisyre, i passet sitt.[12] I den samme perioden gjennomførte Slettemark flere performancer, med et selvlaget hvitt kongepuddel-kostyme, og med andre kostymer. Han fikk idéen til å opptre som puddel etter at inspektøren ved Stockholms sosialtjeneste hadde bedt ham om å melde seg i «hundemottaket» i stedet for «kundemottaket».[13] Han reiste også rundt i Europa og USA med et pass med bilde av Nixon, med sitt eget hår og skjegg manipulert inn i fotografiet.[14] Fra 1978 og framover arbeidet Slettemark også med videokunst. I 2003 laget han serien «Selvportrett som Marilyn», en Warhol-inspirert serie collage-variasjoner.
På midten av 1960-årene var Slettemark lærer ved Grundskolan för konstnärlig utbildning i Stockholm, hvor han la seg ut med ledelsen fordi han nektet å gi elevene karakterer. For å løse problemet, delte Slettemark ut små fargerike tegninger i stedet. Han ble følgelig oppsagt, og måtte søke det lokale sosialkontoret om livsopphold. På sosialkontoret ville man ha avklart om Slettemark var vanlig arbeidsledig eller sinnslidende før han fikk tildelt stønad. Slettemark selv stod fast på at han var kunstner, men fikk diagnosen borderline, og resept på Hibernal, et medikament mot psykose. I stedet for å ta tablettene, brukte Slettemark dem i sine kunstverk. Under happeningen «Lektion i konsten att falla» balanserte han på line i Stockholm i 1969. Balansestaven var laget av Hibernal-tabletter. Fotografen Brita Olsson tok bilde av happeningen.[15]
Kjartanistan
Et av Slettemarks senere prosjekter var den ikke-territorielle virtuelle staten Kjartanistan. Prosjektet gikk ut på skape en mikronasjon uten grenser med Slettemark selv som «stasminister».[16] I Kjartanistan kunne man selv definere sin rolle som stasborger og være seg selv fullt ut, uten et styrende samfunnshierarki. Stasborgerskapet ble gitt til alle som ønsket det. Kjartanistan hadde egne «pass».[17]
Utmerkelser
Slettemark fikk kunstnerlønn av den svenske staten. Han mottok Stockholm stads hederspris i 1988, Norsk kulturråds ærespris i 2001 og Höckers pris fra Kungliga Akademien för de fria Konsterna i 2003. Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg har siden 2003 en permanent utstilling av Slettemarks arbeider.
Referanser
^RKDartists, RKD kunstner-ID 329063, besøkt 9. september 2021[Hentet fra Wikidata]
^abArchive of Fine Arts, abART person-ID 14330, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, BNF-ID 16914304x, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
^RKDartists, RKD kunstner-ID 329063, besøkt 3. september 2022[Hentet fra Wikidata]
^abcdHennum, Gerd (27. januar 2023). «Kjartan Slettemark». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 10. juni 2023.
^ab«Kjartan Slettemark er død». www.aftenposten.no. 13. desember 2008. Besøkt 10. juni 2023. «Slettemark døde i Stockholm, etter å ha vært syk i hele høst.»
^Espen Hauglid (30. august 2024). «Kunstneren som var sitt eget verk». Morgenbladet: 50. «I korte trekk fikk Slettemark plass i én måned i monteren med «Byens bilde» foran Stortinget Hans første bidrag, et abstrakt bilde, ble ramponert. Hans andre forsøk viste en åpen munn med røde lepper. Inni munnen var ordet VIETNAM stavet mot en gulhvit bakgrunn. En brun babydukke og et blodstenket amerikansk flagg var limt på lerretet. På en lapp sto følgende: «Av rapport fra Vietnam: Barn oversllled av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør.» [...] Etter flere angrep på bildet hugget en mann i stykker monteren og verket med øks.»
^Espen Hauglid (30. august 2024). «Kunstneren som var sitt eget verk». Morgenbladet: 50. «At Vietnambildet førti år etter hærverket ble kåret til et av etterkrigstidens tolv viktigste norske kunstverk nettopp i Morgenbladet, kan vel stå som tegn på at både avisen og samfunnet hadde beveget seg en hel del i mellomtiden.»
